Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten / NTB
Mange stiller seg foreløpig avventende til koronavaksinen. Helt greit, mener Folkehelseinstituttet (FHI).
– Vi ser at 30 til 40 prosent av befolkningen er avventende, og det synes vi er helt greit. De savner mer informasjon, og det skal de få, sier overlege Preben Aavitsland i FHI til NTB.
Han viser til foreløpige resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen, der folk blant annet er blitt spurt om sine holdninger til kommende koronavaksiner.
Ifølge en undersøkelse fra Norges forskningsråd, omtalt av NRK , sier 68 prosent at de vil la seg selv og sine nærmeste ta vaksine mot covid-19 når den er klar. Omtrent samme resultat viser en undersøkelse som Respons gjorde for VG nylig, der sju av ti sier at de vil ta vaksinen.
I Sverige viser undersøkelser at én av fire er negative til vaksinen, skriver TT.
– Hvor mange må ta vaksinen for at den skal fungere etter hensikten?
– Hensikten med vaksinasjon er å beskytte den vaksinerte mot alvorlig forløp av en eventuell koronainfeksjon. Det er ikke avhengig av noe antall. De som vaksinerer seg, får redusert sin risiko, sier Aavitsland og føyer at i starten vil det trolig være langt flere som ønsker vaksinasjon enn det finnes vaksiner til.
– Så da er det ikke kritisk om noen sier nei takk.
Samtidig er det fortsatt uklart om vaksinen vil bidra til immunitet og til å hindre smitte i befolkningen.
– Vi vet at de vaksinene som godkjennes, vil beskytte mot alvorlig sykdom, men vi vet ikke om de vil hindre at man blir smittet eller blir smittsom for andre. Derfor er det for tidlig å spekulere på om vaksinen kan gjøre befolkningen immun mot smitte. Vaksinasjon skal først og fremst beskytte mot alvorlig sykdomsforløp. Dersom den i tillegg beskytter mot smitte, er det fint, sier FHI-overlegen.
Blant vaksinemotstandere er det utbredt skepsis til koronavaksinen. En av dem som ikke vil ta den, er Kjetil Anders Dreyer, som grunnla Vaksineaksjonen i 2009. I dag har aksjonen nærmere 6.000 medlemmer på Facebook.
– Det vi ser nå, er skummelt. Dette er en hastevaksine som ikke er blitt testet ut tidligere, sier Dreyer til NTB.
Han viser blant annet til skadevirkningene av svineinfluensavaksinen i 2009. Så langt er det utbetalt over 356 millioner kroner i erstatninger etter massevaksineringen.
Vaksineaksjonen, som tidligere er blitt beskyldt for desinformasjon, vurderer nå en folkeaksjon mot koronavaksinen.
– Vi vurderer hva som skjer nå. Men dersom noen prøver å innføre noen form for tvang, vil vi garantert iverksette en større aksjon, advarer Dreyer.
Aavitsland er på sin side ikke spesielt urolig for en aksjon.
– Vi er ikke så veldig bekymret for det. Mitt råd er å vente til vi får vite mer om vaksinene, og så ta et valg da, sier han.
FHI-overlegen peker på at det er flere grunner til at vaksinene har kommet så raskt på plass.
– Men først og fremst har produsentene hatt mulighet til å la flere personer jobbe flere av døgnets timer i flere av ukas dager med akkurat dette. Så har man spart tid på å gjøre noen forsøk parallelt i stedet for etter hverandre.
– Hva vil du si til folk som frykter bieffekter, som ved svineinfluensavaksinen?
– Pandemrix-katastrofen er unik i vaksinehistorien. Siden da er det tatt i bruk mange nye vaksiner uten en sånn hendelse, sier Aavitsland.
– Ved innføring av nye vaksiner kan man ikke garantere at det ikke forekommer svært sjeldne, alvorlige bivirkninger. Men koronavaksinene som kommer, vil være prøvd ut på flere mennesker enn Pandemrix var.
Dokumentasjonen rundt vaksinene skal vurderes nøye av det europeiske og norske Legemiddelverket før de eventuelt godkjennes for bruk, understreker FHI.
Julegaver? Kjøp bøker fra vår forlagsside.
