En valgplakat i hagen til leder av Republikanerne i Jasper county, Thad Nearmyer,  19. november 2020, nær Monroe, Iowa. «It’s the Trump factor», Nearmyer said about how Democrats lost House seats. «People were super excited to vote for the president.» Foto: Charlie Neibergall/AP/Scanpix

Først noen caveats.

Venstresiden, som beviselig omfatter nesten hele den aktivistiske hovedstrømspressen, godtok aldri det amerikanske valget i 2016.

De fabrikkerte i stedet en ufattelig konspirasjonsteori om at Trump var en landsforræder plantet av russerne. De løy om dette i tre år med sikte på å trekke en demokratisk valgt statsleder for riksrett, inntil Mueller-rapporten medgav at det ikke fantes bevis. Trumps overgangsteam ble til og med satt under overvåkning. Alt dette er helt uten sidestykke.

De godtok heller ikke utfallet av Brexit-folkeavstemningen. På basis av teorien om en sammensvergelse mellom Russland og analysefirmaet Cambridge Analytica, som også viste seg å være oppspinn så snart ICO-rapporten ble ferdigstilt, tok de til orde for å makulere det største antallet stemmer avlagt i Storbritannias historie. Dette for at enda mer politisk makt kunne forskyves til den uvalgte EU-kommisjonen.

Etter at Russland-rapporten om Brexit ble offentliggjort, har det vært stille som i graven hos massemediene som spredte konspirasjonsteorien.

Tech-gigantene, som bryr seg pent lite om ditt personvern, har blitt politiske aktører, og de har makten til å «svinge» titalls millioner velgere. Google-søkene favoriserer venstrevridde nyhetsformidlere. Republikanske senatorer har levert selskapet spørsmål om hvorfor påminnelser om å stemme forut for valget selektivt ble rettet mot venstrevridde brukere. Facebook, Twitter, YouTube og Apple sensurerer konservative brukere over en lav sko, noe de er helt åpne om. Amazon sletter positive omtaler av konservative bøker. Reddit har fjernet enorme antall underfora som er høyrevridde, eller har satt dem i karantene. Wikipedia-grunnlegger Larry Sanger har ropt varsko om at idealet om objektivitet er dødt etter at det digitale leksikonet ble infiltrert av venstreaktivister. Omtalen av høyreorienterte personer begynner å bære mer og mer preg av karakterdrap. Selv Snapchat sluttet å vise Trumps poster for dem som ikke valgte å følge ham, og Biden reagerte i vanlig «liberal» stil på sensuren med å håne sin motstander.

Mens tech-gigantene koordinerer for å påvirke valg i venstresidens favør, har massemediene forsøkt å skape en falsk ekvivalens mellom hvordan deres enorme makt misbrukes politisk på den ene siden, og at ett lite analysefirma helt lovlig hjalp Brexit-kreftene i Storbritannia med markedsføring på den andre. Har man falt for dette, er man ikke mye kritisk anlagt.

Media har hele tiden også skremt med at et Trump-tap skulle føre til omfattende vold i gatene, men de beskyttende barrierene satt opp i amerikanske bysentra ble tatt ned så snart valgresultatet forelå. Alle på bakkenivå vet nemlig utmerket hvilken politisk side voldsmobbene i hovedsak tilhører. Under forrige presidentvalg var det stormtroppene til Bernie Sanders som konstant angrep Trump sine møter, ikke vice versa. Gjennom det siste året er det venstresiden som har skapt revolusjonære tilstander i amerikanske byer.

De har hele tiden fått ryggdekning av Demokratene og media. Selv da mobben utenfor Det hvite hus utgjorde en såpass stor sikkerhetsrisiko at Trump måtte evakueres til bunkeren av Secret Service, var deres respons å latterliggjøre presidenten. Når venstresiden ikke har makten, og ikke er i posisjon til å skape fem nye kriger, slik fredsprisvinner Obama gjorde, skaper de opprør i egne byer i stedet. Vold er deres foretrukne språk, en trist refleksjon av sivilisasjonsnivået man står stilt overfor.

Disse menneskene har beklageligvis utvist en så skremmende mangel på anstendighet, og har næret så liten respekt for fakta og grunnleggende demokratiske spilleregler, at det er helt forståelig at en stor andel av republikanske velgere ikke stoler på deres intensjoner om å avholde rettferdige valg.

Vi vet at de har ofret valgsikkerheten for egne vinnermuligheter ved å innføre utstrakt bruk av innenlandske poststemmer, som ikke benyttes i de fleste europeiske land av en grunn.

I europeiske land hvor innenlandske poststemmer er en mulighet, er det dessuten langt strengere praksis enn hva Demokratene har klart å presse igjennom. I Europa må man som regel søke om muligheten til å stemme via post, gjerne med en begrunnelse om hvorfor, før man får den personlig tilsendt til folkeregistrert adresse, og stemmeseddelen vil være knyttet opp til et unikt fødsels- og personnummer. Så er ikke tilfellet i USA, hvor poststemmer i flere stater sendes ut en masse til befolkningen, og i de fleste stater mangler social security number som obligatorisk kontrollmekanisme.

Om norske medier mener at den amerikanske ordningen med poststemmer er så ufeilbarlig, hvorfor presser de da ikke på for å innføre tilsvarende system i Norge? Hvorfor anklager de ikke norske valgmyndigheter for fake news? Om de mener at det er udemokratisk med Electoral College, som gir stemmer ulik tyngde avhengig av geografi, hvorfor forsvarer de da at en stemme i Finnmark er omtrent dobbelt så mye verdt som en stemme i Oslo når det gjelder å utløse et mandat?

Vi er dessverre blitt vant med dette hykleriet, for det stirrer oss i hvitøyet hver eneste dag

Trump-teamet er også i sin fulle rett til å utfordre opptellingen juridisk. Det er et vindu mellom opptellingen og godkjenningen av Electoral College hvor en har anledning til å fremme søksmål, og det er denne konstitusjonelle rettigheten republikanerne nå benytter seg av.

Dekningen i norsk presse er som vanlig infantil. De gjengir ikke hva Rudy Giuliani og advokatteamet legger fram under pressekonferansene. I stedet gjorde de narr av beliggenheten til den første pressekonferansen, av at det rant fra Giulianis hår i den andre, og av at Giuliani pusset nesen i den tredje. Aktivistenes vilje til å grave under hver bidige stein, slik de gjorde med Russland-konspirasjonsteorien, er blitt borte som dugg for solen.

Mens Trump og hans tilhengere kommer med de mest utrolige anklager, settes bevisbyrden urimelig høyt av den andre siden. Det er simpelthen ikke fysisk mulig å bevise systematisk valgfusk på forhånd, fordi man ikke kan ha innsikt i over 140 millioner avgitte stemmer i et hemmelig valg før en etterforskning har funnet sted.

Anekdotiske bevis er det beste man kan fremlegge innledningsvis, i håp om å trigge en slik granskning. Det mest rasjonelle, om en vil komme til bunns i om valgintegriteten har blitt krenket, ville være å gjennomgå et tilfeldig utvalg av poststemmene og undersøke disse grundig. Men som senator Rand Paul har bemerket, kommer det neppe til å skje – det gir tross alt mening.

Et skred av desinformasjon

I de stadig mer drøye anklagene fra republikansk hold om omfattende valgfusk, begynner dog undertegnede å se konturene av høyresidens motstykke til Russia collusion.

Trump klaget på valgfusk under primærvalgene mot Ted Cruz i 2016. Han gjorde det samme etter å ha vunnet mot Hillary Clinton i hovedvalget. Han hadde på forhånd annonsert at han ikke uten videre ville godta et valgnederlag i år. Vi visste dermed at Trump ville fremme slike anklager uansett. Bør ikke dét senke troverdigheten noe?

«Stop the count!» forlangte Trump og hans tilhengere om statene der de ledet under valget. «Count the votes!» var budskapet deres på samme tid om statene de lå under i. Hva slags mental gymnastikk er dette?

I månedsvis oppmuntret Trump sine velgere til ikke å stemme per post. På Demokratenes side har man oppmuntret til det motsatte på grunn av pandemien. Skal man nå være overrasket over at poststemmene overveldende gikk til Biden?

Republikanerne har selv vært med på å utforme lovverk hvor poststemmene (som er mer tidkrevende å registrere) skulle telles opp til sist i mange stater. Så fremstår de vantro når Biden kommer som en komet på slutten? Så er de forfjamset over den lange ventetiden etter at personstemmene er opptelt, og tøver om at det tyder på skittent spill? Det er bare hinsides uærlig.

De har gjort et stort nummer av at det ikke er media som utroper vinnere, men den logikken hives rett ut av vinduet så snart media erklærer seire på deres vegne. Media utroper altså vinnere i senatsvalget, men ikke i presidentvalget? Media utroper vinneren i stater som går til Trump, men ikke i stater som går til Biden? Media utropte vinneren i presidentvalget i 2016, men ikke i 2020?

Trump og kompani skal ha det til at Demokratene har jukset til seg presidentembetet i et nøye planlagt komplott, men de var tydeligvis ikke fremsynte nok til å gi seg selv flertall i Senatet, eller til å hindre republikanerne i å gjøre dype innhogg i Huset.

De surrer om at Biden beviselig ikke kunne vinne valget, siden det var større oppmøte på folkemøtene til Trump.

Dette er bare ulogisk. Antallet mennesker på folkemøter har aldri vært noe presist mål på valgresultater. Biden trakk for eksempel langt færre folk til møtene sine enn utfordrer Bernie Sanders, men danket ham ut greit likevel i nominasjonsvalget (51 mot 26 prosent). At velgerne dine er mer entusiastiske, betyr ikke at det er flere av dem. Millioner stemte først og fremst mot Trump, ikke for Biden.

Det er kanskje heller ikke helt irrelevant at Bidens folkemøter har vært sterkt begrenset for publikum av smittevernhensyn. Om man først skal gjøre sammenligningen, hvorfor utelate en så vesentlig faktor?

Kjøp julegaver fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Så er det alle de påståtte «bevisene» på valgfusk som har florert. Her har Trumps forsvarere virkelig gått for hagletaktikken. Man kan slukke ti branner de har påsatt, bare for å oppdage at de har startet tyve nye.

Vi hørte tidlig om hvordan 128.000 stemmer helt brått «ble gitt» til Biden i Michigan, og vi har sett mange dyptpløyende analyser om hvordan dette er en matematisk umulighet. Påstanden ble først fremmet av Matt Mackowiak, som slettet sin originale tweet og korrigerte den så raskt han fant ut at dette var basert på en tastefeil:

This tweet was taken and share honestly. I have now learned the MI update referenced was a typo in one county.

I have deleted the original tweet. pic.twitter.com/NXQINWDbEH

— Matt Mackowiak (@MattMackowiak) November 4, 2020

Så spredte en video seg hvor Trump-valgsedler angivelig ble brent i Virginia. Problemet er bare at dette kun var prøvesedler, noe valgmyndighetene i delstaten har påvist ved å poste et bilde av reelle valgsedler og prøvesedler ved siden av hverandre.

Mye har blitt sagt om at det ble satt opp sperrer foran vinduene i et valglokale i Detroit. Man sitter igjen med et inntrykk av at Demokratene har prøvd å skjule lugubre aktiviteter på innsiden. I virkeligheten hindret man pågående Trump-tilhengere fra å filme et hemmelig valg, noe de ikke har noen som helst rett til å gjøre, og det var ikke mindre enn 134 republikanske og 134 uavhengige observatører på innsiden av lokalet.

Denne siste informasjonsbiten har Trump-vennlige medier selvsagt vært veldig sparsommelige med.

Det har blitt hevdet at valgdeltagelsen har overgått antallet registrerte velgere i flere delstater, men dette er basert på en helt elementær misforståelse: De som sprer slike teorier, har blandet sammen kvalifiserte velgere og registrerte velgere. De har ikke tatt høyde for velgere som har registrert seg på selve valgdagen. Dette er forklart om Wisconsin her.

Fox News-kommentator Tucker Carlson hadde et mye omtalt innslag om velgere som var døde, men likevel stemte i 2020-valget. Men CNN klarte uten store bryderier å spore opp en av dem, som var høyst levende. Før Fox News gikk på luften med funnene, hadde de tydeligvis ikke engang klart å sjekke opp mot hennes fødselsdato.

La det ikke herske noen tvil: I et valg av denne størrelsesordenen er det en statistisk selvfølge at kritikkverdige forhold og uregelmessigheter har forekommet. Spørsmålet er omfanget. Dette er ikke 2000-valget, hvor noen få hundre stemmer skilte George W. Bush og Al Gore i Florida. Situasjonen i år er at et stort antall vippestater gikk til Biden, som ligger an til å få 306 valgmenn mot Trumps 232. I en vippestat som Michigan har Biden fått 150.000 flere stemmer enn Trump. Det er er betydelig nok gap til at man vanligvis innrømmer tap og gratulerer vinneren. Hadde det bare vært Pennsylvania det stod om, hvor saken til Trump om uregelmessigheter trolig står sterkest, ville det kanskje ha forholdt seg annerledes.

De som argumenterer for at omfattende valgfusk har forekommet, skjelner tilsynelatende ikke mellom påstander og bevis. Søksmålene til Trump-teamet har løpende blitt avvist av domstolene. Bevisene de har frembrakt, har rett og slett ikke matchet de svært så selvsikre, oppsiktsvekkende anklagene de har fremsatt i offentligheten. Det bør dempe forventningene til også de fremtidige søksmålene.

Like før valget verserte det en historie, produsert av ingen ringere enn Giuliani selv, om at Hunter Bidens laptop inneholdt pedofilt materiale.

Jeg syntes det var ganske forunderlig at en av Trumps nærmeste allierte satt på slikt sprengstoff, som utvilsomt kunne drepe Bidens vinnersjanser, men ikke hadde det minste hastverk med å dele dokumentasjonen med omverdenen. Dette på et tidspunkt hvor millioner av velgere allerede hadde forhåndsstemt.

Nå er det uker siden valget, og vi har enda ikke sett noe til bevisene. Det beste man har sett, er et bilde av en kvinnerumpe som like gjerne kunne tilhøre en trettiåring, og andre bilder av Bidens sønn som krenker hans privatliv. Dette er i det minste ytterligere belegg for at laptopen var autentisk, selv om tech-gigantene i en omfattende operasjon samarbeidet om å undertrykke all omtale om den, og massemedia som vanlig bidro med å begrave sannheten med løgner.

Det mer tvilsomme pedofili-aspektet av storyen har derimot gått helt i glemmeboken. Så hva skjedde med den? Var det bare oppspinn? Diktet man opp en såpass alvorlig anklage som pedofili for å ramme en politisk motstander? Og nå skal man plutselig ta alt Giuliani sier for god fisk?

(Man ser slikt skittent spill begge veier. Giuliani opplevde selv å bli framet som pedofil av den notorisk uærlige Sacha Baron Cohen i filmen Borat 2 nylig. Dette ved at Cohen kom brasende inn mens Giuliani tok ut mikrofonutstyret fra buksen, og ropte at den kvinnelige journalisten (med et helt voksent utseende) bare var 15 år. Cohen har en lang historie med dette. Under innspillingen av Bruno misbrukte han gjestfriheten til en palestiner ved feilaktig å fremstille ham som en terrorist.)

Dominion

Det mest rystende til nå er fortellingen om at tellesystemet Dominion med et klikk har overført mange millioner av velgere fra Biden til Trump. Vi hører om at selv Venezuela har hatt en finger med i dette intrikate, nøye planlagte spillet. Det snakkes løst og fast om landsforræderi.

Det hele virker litt for utrolig til å være sant. Dominion kunne ha vært tittelen på en Bond-film, men konkrete bevis for de mange svevende uttalelsene har foreløpig uteblitt. Tucker Carlson inviterte advokat Sidney Powell til å presentere saken på programmet sitt, noe hun ikke var villig til. Carlson har dermed sagt det som det er: «We asked the Trump campaign attorney for proof of her bombshell claims. She gave us nothing.»

Powell har berettet om at lokaler i Frankfurt tilhørende det spanske valgselskapet Scytl skal ha blitt raidet av det amerikanske militæret, siden de satt med servere som beviste hva som hadde foregått. Men, kunne hun legge til: Serveren satt ikke hun med, for det var uklart om «bad guys» eller «good guys» hadde tatt den.

Ingen bevis har blitt lagt på bordet for den mildt sagt bisarre historien, som ikke gir noen som helst mening om man tenker over den i mer enn et halvt minutt. Alle involverte har benektet hendelsesforløpet. Det viser seg at Scytl ikke engang har noen som helst tilstedeværelse i Frankfurt!

Er dette tungvekteren som skal velte spillebrettet og tildele Trump valgseieren i den trettende time? Eller alternativet, som undertegnede finner mer sannsynlig: Vi står overfor høyresidens versjon av Russia collusion.

Bare tiden vil vise.

Etter at artikkelen over først ble sendt til publisering 22. november, har Trump-teamet distansert seg fra Sidney Powell og hennes anklager grunnet manglende bevis.