Utsikt over en cellegang i La Santé-fengslet i Paris, hvor mange høysikkerhetsfanger har sonet. Foto: Thibault Camus / AP / TT / NTB.

Mens terrorfaren i Frankrike forblir høy, skjer løslatelsene av terrordømte islamistiske fanger fra franske fengsler i høyt tempo. I tidsrommet 2020–2023 ligger minst 230 islamister som sitter fengslet for terrorforbrytelser, an til å løslates, skriver Le Figaro.

I år er 63 allerede blitt løslatt, og rundt 20 til forventes løslatt innen den 31. desember. Det betyr at rundt 80 islamister forlater fengslet bare i 2020. Noe under 70 løslatelser vil følge i 2021, rundt 50 i 2020 og rundt 30 i 2023.

En anonym dommer sier til den franske avisen at denne summen på ca. 230 personer er minimumstall, for det sitter et lignende antall i varetekt i påvente av rettergang og dom.

Dommeren er bekymret over de massive løslatelsene, som ikke ledsages av betryggende sikkerhetsgarantier.

«De som slipper ut nå, er jihadistene fra den første bølgen. Disse personene er ofte særdeles godt trente, og noen av dem er klare for alt, også døden.»

Soningen står ikke i forhold til faren de utgjør, mener dommeren:

«De fikk relativt milde dommer, fem-seks års fengsel, for på det tidspunktet de ble arrester, hadde det å reise til krigsområdene i Syria kun en strafferamme på ti års fengsel, da det ikke ble ansett for å være blant de alvorligste lovbruddene.»

Det var først i 2015 at strafferammen ble økt. I dag risikerer man opp mot 30 års fengsel for å slutte seg til en terrororganisasjon i et krigsområde. Loven har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft på jihadistene som dro avsted før lovendringen, selv om disse er blant de mest fanatiske.

Myndighetene legger ikke skjul på sin bekymring, desto mer fordi virkemidlene for å følge med på terroristene etter at de slipper ut av fengsel, kan forbedres sterkt.

Frem til skjerpelsen av terrorlovgivningen var løslatte terrorfanger med forholdsvis milde dommer gjenstand for «sosio-judisiell» oppfølging, som ikke gir økt sikkerhet i seg selv, men kanskje bedre etterretning.

En anonym politimann er ikke fornøyd med oppfølgingen av dem som får sju års fengsel eller mer:

Lovgiverne utarbeidet systemet etter modell av det som gjøres med seksualforbrytere, som å tvinge terrorister til psykiater. «Legene finner som oftest at vedkommende ikke er gal, men simpelthen har gjort noen ideologiske valg», beklager den erfaring politimannen.

Myndighetene har adgang til å iverksette frihetsbegrensende tiltak overfor løslatte terrordømte hvis man vurderer det slik at gjentagelsesfaren er høy, men tidsrommet er begrenset til seks måneder ad gangen, og domstolene krever «nye elementer» for å forlenge tiltakene, men etterretningsfolk nøler med å la domstolene vite alt de selv vet.

De som arbeider med antiterror, har følelsen av at de bekjemper de største fiendene med hendene bundet på ryggen, konkluderer Le Figaro.

Det har de all grunn til. Kampen mot islamsk terror tar nemlig ikke høyde for at de som tar Koranen og andre islamske kildetekster bokstavelig, er en potensiell sikkerhetsrisiko, og man vet aldri hvem som plutselig kan få lyst til å drive jihad.

Den politiske klassen i våre samfunn er ganske enkelt blitt religiøse analfabeter, der man er ute av stand til å se islams iboende voldelighet som særskilt problematisk. Til tross for avhugne hoder og blod som flyter, er det en innsikt som ikke trenger inn: Islam er farlig.

Kjøp «Islamismen i Sverige» her!