Russlands president Vladimir Putin må hanskes med en rekke konflikter i Russlands nabolag. Foto: AP / NTB

Tre tiår etter Sovjetunionens fall har ulmende konflikter blusset opp i flere av de tidligere sovjetstatene.

Nesten tretti år etter at Sovjetunionen brøt sammen i 1991 har Russland befestet sin rolle som stormakt på verdensscenen.

Men i Russlands nærmeste nabolag er det nå full fyr i flere konflikter som har ulmet lenge.

Det kan true maktposisjonene til flere av regionens sterke menn – inkludert Russlands president Vladimir Putin.

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko, ofte kalt Europas siste diktator, har styrt med jernhånd siden 1994.

For Putin er Hviterussland en viktig buffer mot Nato i vest. Lukasjenko er derfor en viktig alliert – om enn uforutsigbar.

Men nå står regimet hans i fare for å rakne.

Da det ble holdt presidentvalg i landet 9. august, ble han utropt som vinner med 80 prosent av stemmene. Men opposisjonen har avvist valgresultatet som fiksjon, og store menneskemengder har demonstrert i gatene hver eneste helg siden valgdagen for å kreve at han går av.

Demonstrasjonene har fortsatt til tross for at politiet har slått hardt ned på dem, samtidig som de mest profilerte opposisjonspolitikerne enten er i fengsel eller i eksil.

Urolig er det også i Nagorno-Karabakh, en armenskdominert provins i Sør-Kaukasus som allerede på 1920-tallet ble innlemmet i Aserbajdsjan.

Da Sovjetunionen kollapset, brøt det ut en konflikt mellom Aserbajdsjan og armenskstøttede separatister i Karabakh. Om lag 30.000 liv gikk tapt i kampene. Men en våpenhvile ble inngått i 1994, og siden den gang har regionen vært kontrollert av armenske separatister.

I september blusset volden kraftig opp igjen. Kampene er de verste på flere år, og Aserbajdsjan har erklært at målet er å gjenerobre regionen. Samtidig har Tyrkia gitt full støtte til Aserbajdsjan.

Russland har for sin del forsøkt å opprettholde et vennskapelig forhold til både Armenia og Aserbajdsjan.

I helgen førte samtaler i Moskva til en avtale om våpenhvile som ifølge utenriksminister Sergej Lavrov skal bane vei for videre forhandlinger. Men partene anklaget raskt hverandre for våpenhvilebrudd, og ingen varig politisk løsning er funnet.

Enkelte eksperter mener Putin har hatt interesse av å la konflikten ulme fordi det har styrket hans innflytelse over begge.

Den fattige og fjellrike republikken Kirgisistan, som ligger i ytterkanten av den tidligere Sovjetunionen, har lenge vært ustabil.

Både i 2005 og 2010 ble presidenter styrtet, og Kirgisistan har slitt med autoritære ledere, korrupsjon og valgfusk.

Sooronbaj Jeenbekov overtok som president i 2017 etter flere år med relativt stabilt styre under Almazbek Atambajev. Men forholdet mellom de to surnet da Jeenbekov, i et forsøk på å løsrive seg fra forgjengerens innflytelse, fikk Atambajev pågrepet.

Putin grep inn for å forsøke å få til en forsoning mellom de to i 2019, men mislyktes.

Denne måneden var det valg til ny nasjonalforsamling. Det ble startskuddet for en uke med voldsomme sammenstøt og demonstrasjoner der offentlige bygninger er blitt okkupert av opposisjonen, og der demonstrantene skal ha befridd Atembajev fra fengsel før han igjen ble pågrepet.

Valgresultatet er nå underkjent, og president Jeenbekov har erklært unntakstilstand. Situasjonen er fortsatt kaotisk.

De nye konfliktene kommer på toppen av en årelang strid i Ukraina, der Russland har annektert Krim-halvøya, og der det fortsatt pågår kamper mellom ukrainske styrker og russiskstøttede separatister i øst.

Forholdet er også anstrengt mellom Georgia og Russland, og Russland har utplassert fredsbevarende styrker i Transdnjestr, en russiskvennlig utbryterrepublikk i Moldova.

I disse regionene skal lite til for at kampene blusser opp på nytt. Putin har mye å tenke på.

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!