Partiet som ennå ikke har noe navn

Jan Bøhler har tatt et skritt som kan få store konsekvenser. Men han håper at Ap og Sp kan danne regjering neste høst. Da forventer han undere i Arbeiderpartiet. Foto: Berit Roald/Scanpix

Med sin overgang viser Jan Bøhler at det skjer ting på grasrota som mediene og de som kun er opptatt av det politiske spillet, ikke får med seg. Denne overgangen er derfor noe helt annet enn mediefenomenet Sentrum. Det foregår kun i de høyere luftlag og vil trolig falle dødt til jorden.

Alle som interesserer seg for Norges fremtid, vil ha sympati med Jan Bøhler. Vi har forstått at han ikke har hatt det enkelt.

Jan Bøhler tar konsekvensen av at Arbeiderpartiet ikke lenger er partiet for folk flest. Det er kommet flere interessante kommentarer på Bøhlers Facebook-vegg.

Kari-Anne Knutsen jobber på Ullevål sykehus. Hun er naturlig nok opptatt av arbeidsplassen sin. Men:

Problemet Thorbjørn Berntsen er at ledelsen i Ap, både sentralt og lokalt, ikke gidder å høre på oss velgerne på grasrota. Seinest i fjor sommer under streiken prøvde jeg å spørre Jonas Gahr Støre om Ap var for eller imot videre utredning av Ullevål. Da svarte han kun: Alt til sin tid.

De gidder ikke en gang å svare på mailer de får vedr. saker vi har lurt på. Det er faktisk en grense for oss også. Kjenner flere som har vært medlem av OAP i en generasjon, men som nå har meldt seg ut, fordi ledelsen ikke hører på dem.

Ullevål sykehus kan bli omgjort til fantastiske leiligheter for den nye eliten, og området er allerede en gated community. Hvis noen for en tid tilbake hadde sagt at dette var mulig, og det med et Ap-byråd, ville det blitt avfeid som fantasi. Men båndet som bandt venstresiden til folket, er brutt for lengst, og alt er mulig.

Bøhler tar derfor konsekvensene av noe mange har sett lenge. Det hater venstresiden ham for. Han setter seg selv foran partiet. Tenk det!

Egil Haaland skriver:

Takk for følget, Jan. Dette hadde jeg aldri ventet av deg. Jeg har hele tiden trodd at du stod støtt og hadde håpet at du fortsatt ville stå på i dette miljøet. Det var slik jeg tolket deg. At du velger å se deg selv først og fremst, hadde jeg aldri trodd jeg skulle oppleve. Når du kritiserte andre partifeller hadde jeg trodd at du fulgte opp dette, og ikke at du stakk av. Nå har Ap nettopp kommet med sitt nye programutkast, men det sørger du med dette for å fjerne fokus fra. Da står det til lite troende at du ikke vil skade det partiet som har løftet deg fram gjennom flere tiår. Skuffende. At du heller ikke har stilt opp på møter i Oslo, slik de skriver, viser for meg at du har blitt mer opptatt av å kjøre ditt eget løp.

Hvis du bryter ut, svikter du, da er du en sviker. Denne brennemerkingen vil bare skade Arbeiderpartiet. Det er en gammel greie. Du tilhører partiet. Det er nesten – nei, det er – religiøst, og ha rvært det helt siden sosialismens barndom.

Anti-nasjonal venstreside

Bøhler vil nå kunne snakke fritt. Vi håper han benytter seg av sin nyvunne frihet. Men også i Senterpartiet er det ømme tær, og det går en splittelse tvers gjennom partiet. Det er en venstrefløy, en sentrumsfløy og en høyrefløy. Slagsvold Vedum forsøker å holde det hele sammen ved å spille på flere strenger, men det er en del saker som tvinger ham til å velge.

Det mest følsomme er utvilsomt «nasjonen». Venstresiden anført av Ap er blitt anti-nasjonale. Det finnes det historiske føringer for, før Den annen verdenskrig, da arbeiderbevegelsen mente 17. mai og nasjonalisme var noe for borgerskapet.

Toget går nå

Men det finnes en annen type realisme som sier at vi må si nei nå for ikke å bli bondefanget. Dette er ikke nye toner. EU har holdt på med dette siden 1972. Norge har klart å hevde sin suverenitet. Men under Erna har regjeringen inngått et aktivt samarbeid for å legge Norge inn under EU på område etter område. Det er stadig fagfolk som advarer mot dette, men de har ingen politisk tyngde.

Det er her Sp har tenkt å utgjøre en forskjell.

Men de har et stort problem: Senterpartiet definerer seg på venstresiden, og Bøhler og Sp har samme illusjon: Bøhler håper at også Ap vil gjøre et godt valg, så de kan danne regjering sammen.

Begge partiene må lykkes for å danne et regjeringsalternativ med tyngde. Jeg har ikke skiftet side i politikken, snarere tvert imot: Jeg tror jeg i Sp vil kunne jobbe enda bedre for mine folk og saker, og håper at de mange som hittil har støttet meg, blir med på veien videre.

Da har ikke Bøhler forstått at Ap er en motstander av de strømningene som har løftet Sp på meningsmålingene.

Senterpartiet har blitt store fordi alle de andre partiene har sviktet sin historie og identitet. Det er ingenting kristent ved KrF, det er lite liberalt ved FrP, ganske enkelt fordi de ikke forstår at truslene mot den frie borger kommer fra en overmektig stat og Big Tech, som lukker munnen på nasjonalt sinnede. Venstre og det nye Sentrum er de som er mest Brussel-FN-Davos-orienterte: Åpne grenser, fri flyt av rus, seksualitet, religion, ekstrem individualisme og gruppeidentitet hånd i hånd. Logisk at man vil flytte abortgrensen og lukter på eutanasi.

Nordmenn er fremdeles så rotfestet i det gamle Norge at dette nesten er ufattelig. Men det er nok av dem på Marienlyst og innen kreative yrker og alle mulige offentlige organ.

Det er her Vedum og Arnstad møter seg selv i døra, for de vet hvordan innmaten i den norske staten er ved å bli skiftet ut, og de har ikke sagt noe.

Groruddalen

Bøhler vil redde Groruddalen, men hvordan gjør man det? Hvordan innprente norske verdier i mennesker som enten ikke vet hva de går ut på eller motarbeider dem aktivt?

Det første man må gå inn for, er å bruke ytringsfriheten. Kun en helt åpen debatt kan ha håp om å få problemene på bordet, slik at det blir umulig å løpe fra ansvaret.

Det overraskende er at det fortsatt finnes mennesker som Simon Friis Larsen, lokalpolitiker for KrF på Rælingen. Han var gjest i studio sammen med filmprodusent Morten Tyldum. Her roste KrF-politikeren Trump.

– Det jeg liker med Trump er hvordan han snakker med kristne, og ikke minst kristne ledere. Han rådfører seg med dem før han fatter viktige beslutninger, sa Friis Larsen.

Men hvis du tør å rose Trump, må du vite hva som kommer. Du slås i hartkorn med de fredløse.

Den som skal forsvare Norge, må vite hva han risikerer. Det å uttrykke støtte til konservativ kristendom, dvs. kristendom som setter Gud over staten, fører til utstøtelse. Fordi den nye religionen er anti-kristelig. Det er den i USA, og det er den i Vest-Europa.

Konservative må gå tilbake til utgangspunktet og trekke opp et skille mellom religion og politikk. Det er mye som ikke skal være politikk. Det tilhører privatlivet: Familien og privatsfæren skal være fredet. Det skal være lov å tro overfor både Gud og forfedrene.

Men det er det ikke i det nye Norge. Politiseringen invaderer alt.

Usynlig parti

Det finnes derfor et usynlig parti i Norge, et parti som ikke har noe navn. La oss kalle det Frie Norge. Det står for alt det beste våre forfedre har bygget opp. Dette Norge forventer troskap av oss. Det forventer at vi forsvarer det. Hvis ikke de levende forsvarer kontrakten mellom generasjonene, dør det.

Frie Norge eksisterer bare hvis det finnes frie nordmenn. Frie nordmenn er villig til å dele landet med andre som vil være norske og respekterer og forsvarer friheten.

Men i dag står vi overfor frihetens banemenn, og mange som er født nordmenn er blant dem.

Det er trist, men sant.

Men like sant er det at det finnes mange som er del av det usynlige partiet, Frie Norge, og de har større kraft. Hvis de tør å bruke sin frihet til å snakke Roma midt imot, vil de få kraften. Her er det ikke noe midt imellom. Enten forsvarer du det Frie Norge, eller du er passiv tilskuer eller motstander. Det er ikke så mange andre roller å bekle i dette dramaet.

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.