Konfliktfylt område: Her ser vi armensk artilleri nær Martuni, en by i Nagorno-Karabakh. Foto: REUTERS / NTB scanpix
Armenia og Aserbajdsjan – to tidligere sovjetrepublikker i Kaukasus – er fanget i en langvarig territoriell konflikt som kan utløse en ny krig. Her er de viktigste elementene i konflikten.
I hjertet av fiendeskapet ligger regionen Nagorno-Karabakh. I 1921 besluttet det sovjetiske styret å innlemme det armensk-dominerte området i Aserbajdsjan, som da var en sovjetisk delrepublikk.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 tok armenske separatister kontroll over området med støtte fra Armenia.
Krigen som fulgte, førte til at 30.000 mennesker ble drept og hundretusener drevet på flukt. De fleste flyktningene tilhørte den aserbajdsjanske minoriteten i Nagorno-Karabakh.
Russland, USA og Frankrike meglet fram en våpenhvile i 1994, men de har ikke greid å få på plass en varig politisk avtale, og den militære konflikten blusser ofte opp.
Kampene som brøt ut søndag, har allerede krevd flere liv, også sivile. Aserbajdsjan og armenske separatister anklager hverandre for å ha startet opptrappingen.
Forrige oppblussing skjedde i juli. Da ble 17 stridende drept. I april 2016 ble om lag 120 mennesker drept i det som var de alvorligste kampene på flere år.
Armenia, som har vært et kristent land siden 300-tallet, har vært rammet av politisk og økonomisk uro siden det ble et uavhengig land i kjølvannet av det sovjetiske sammenbruddet.
Lederne som erstattet sovjetmakten, undertrykte opposisjonen og ble anklaget for valgfusk, samtidig som landet la seg tett opp til russiske interesser.
Våren 2018 brøt det ut demonstrasjoner som brakte statsminister Nikol Pasjinian til makten. Han har siden slått ned på korrupsjon og gjennomført populære reformer i rettsvesenet.
Muslimsk-dominerte Aserbajdsjan, som ligger ved Kaspihavet, har hatt et autoritært styre ledet av samme familie siden 1993.
Hejdar Alijev, en tidligere KGB-offiser, styrte landet med jernhånd fram til oktober 2003. Han ga makten videre til sin sønn Ilham, bare uker før han døde.
Som sin far har Ilham knust all opposisjon, og i 2017 utnevnte han sin kone til landets visepresident.
Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!
Tyrkia, som har ambisjoner om å bli en regional stormakt i Kaukasus, legger all sin tyngde bak oljerike og tyrkisktalende Aserbajdsjan. Begge land er svært skeptiske til Armenia, og tyrkiske ledere kommer jevnlig med uttalelser der de støtter Aserbajdsjans kamp for å ta tilbake Nagorno-Karabakh, som fortsatt er regnet som aserbajdsjansk territorium internasjonalt.
Armenia nærer på sin side en dyp mistro til Tyrkia som følge av massakren på om lag 1,5 millioner armenere under Det osmanske riket under første verdenskrig.
Over 30 land anerkjenner Armenias krav om at massakren må kalles et folkemord, noe Tyrkia avviser på det sterkeste.
Russland, som fortsatt har nære bånd til Armenia, er den mektigste politiske aktøren i regionen. Landet står i spissen for en militær allianse med tidligere Sovjet-republikker, der Armenia er et av medlemmene.
Armenia er avhengig av russisk støtte og militære garantier ettersom de har et langt svakere forsvar enn nabolandet Aserbajdsjan.
Aserbajdsjan har de siste årene begynt å bruke oljeinntektene sine på tiltak som skal bedre landets ry i vestlige land.
Myndighetene har investert stort i sponsoravtaler, deriblant i EM i fotball som skulle vært holdt i 2020, men som ble utsatt på grunn av koronapandemien.
Flere av kampene skulle vært spilt i Aserbajdsjan, og landet har også arrangert billøpet Formel 1 siden 2016.
Aserbajdsjan har også lansert seg som et alternativ til Russland når det gjelder energiforsyninger til Europa.
Armenia har på sin side et stort og innflytelsesrikt eksilmiljø – eller diaspora – i vestlige land. De fleste er etterkommere av folk som flyktet fra undertrykkelsen under Det osmanske riket.
Den amerikanske realitystjernen Kim Kardashian, den avdøde sangeren Charles Aznavour og sangeren og skuespilleren Cher har alle røtter i Armenia.
Noen av dem har tatt rollen som uoffisielle ambassadører, som Kardashian, som er en sterk tilhenger av at massakren som skjedde for over 100 år siden, må kalles et folkemord.
