Alta sentrum med gågater og Amfi. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Jon Helgheim (FrP) var i Nord-Norge i helgen, og møtte en bostedsløs i Alta.

En innfødt nordmann. I en kommune som er villig til å ta imot flyktninger, men som ikke har noe å tilby egne innbyggere som mangler tak over hodet:

Fredag kom jeg til Alta. Jeg var sulten og gikk ut for å spise. Etter hvert kom det en kar bort til meg for å hilse på. Han hadde aldri vært noen stor tilhenger av FrP, men han fortalte meg noe som gjorde inntrykk.

Han hadde levd et tøft liv og mistet alt han hadde.

Han klaget ikke, men han lurte på hvordan ordføreren i Alta kunne si ja til å bosette 37 asylsøkere fra Moria når de ikke hadde mulighet til å gi ham et sted å bo.

Han var lei seg, han visste ikke hvor han skulle sove den natten.

Noen ganger er politikeres prioriteringer bare trist, skriver Jon Helgheim på Facebook.

Kommer ordførerens «raushet» av det faktum at det er staten som mer eller mindre betaler for bosetting av flyktninger, i fem år, mens egne innbyggere må kommunen selv betale for?

Hvor moralsk høyverdige er disse prioriteringene?

 

Her er ebok-utgaven! Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den.

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.