Misnøyen med president Vladimir Putin og hans parti Forent Russland er stor i flere av Russlands regioner. Det tre dager lange regionvalget som åpner søndag, kan gi svar på hvor sterkt opposisjonen står i landet. Foto: Sputnik / Alexei Druzhinin / REUTERS / NTB Scanpix
Vladimir Putin har et solid grep om russisk politikk, men misnøyen med Moskva er økende i flere av landets regioner der det nå skal holdes valg.
Søndag åpner det tre dager lange regionvalget i Russland, og spørsmålet mange stiller seg er i hvilken grad misnøyen med Kreml vil komme til syne når velgerne går til urnene.
Opposisjonens frontfigur Aleksej Navalnyj ligger på intensivavdeling i Berlin, der legene har fastslått at han ble forgiftet under et besøk i Sibir i forrige måned. Hvem som står bak vet ingen, og ledelsen i Kreml kaller anklagen om at det var det, for absurd.
Navalnyj var på rundreise for å mane til samhold i kampen mot president Vladimir Putin og hans parti Forent Russland da han skal ha fått i seg nervegiften novitsjok, som ble utviklet til militær bruk under sovjettiden.
Store protester
Lenger øst, i Khabarovsk drøyt 8.000 kilometer fra Moskva, har titusenvis av mennesker i flere helger på rad demonstrert mot Putins beslutning om å avsette regionens drapssiktede guvernør, som tilhører partiet Liberaldemokratene.
Demonstrasjonene i Khabarovsk er blant de største og mest omfattende Putin har opplevd i sin regjeringstid, og misnøyen ulmer også i flere andre russiske regioner.
Hvor utbredt misnøyen er, kan det tre dager lange guvernørvalget i 18 provinser og territorier gi svar på. Det skal også holdes valgt på elleve provinsforsamlinger, samt lokalstyre i 22 regionhovedstader.
Forgiftning var signal
Forgiftningen av den skarpe Putin-kritikeren Navalnyj kom på et svært ømtålig tidspunkt, konstaterer Martin Kragh, som leder Russlands- og Eurasiaprogrammet ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm.
– De personene som sto bak denne gjerningen, ville sende et signal til alle i den russiske opposisjonen og indirekte også et signal til alle som demonstrerer og protesterer mot undertrykkelsen i Hviterussland, mener han.
– Navalnyj ble trolig angrepet fordi den politiske ledelsen i Russland er redde for at noe lignende som skjer i Hviterussland, også skal skje i Russland. Det er min tolkning, sier Kragh.
Taktikk
Under rundreisen i Sibir besøkte Navalnyj byene Novosibirsk og Tomsk i et forsøk på å samle opposisjonen og få velgerne til å stemme taktisk på den av kandidatene som kan ha størst sjanse for å beseire kandidaten fra Putins parti.
En slik taktikk lyktes under valget på statsduma i fjor, der Forent Russland overraskende fikk en stor kalddusj.
I Russlands tredje største by Novosibirsk står både Kommunistpartiet og den Navalnyj-ledede opposisjonen sterkt.
Under besøket i byen anklaget Navalnyj flere lokale Forent Russland-ledere for korrupsjon, blant dem partiets toppkandidat Aleksej Dsjulaj. Opptaket av Navalnyjs tale ble lagt ut på nett og er siden sett av millioner.
Navalnyj og hans tilhengere støtter opposisjonskandidaten Daniil Markelov, men han ble nylig nektet å stille til valg fordi en domstol hevdet at to av signaturene til støtte for hans kandidatur var ugyldige.
Mottiltak
Valget i Novosibirsk blir sett på som en lakmustest for opposisjonens taktikk og Moskvas mottiltak, ikke minst foran neste års nasjonale valg til ny statsduma.
En rekke Kreml-støttede partier er ifølge den uavhengige nyhetstjenesten Meduza dannet ene og alene for å splitte opposisjonen. Noen av Forent Russlands kandidater forsøker også å distansere seg fra partiet og Moskva ved å stille som uavhengige.
– På regionalt nivå er bildet noe annerledes. Der har velgerne større innflytelse, og makten har vanskeligere for å ta i bruk det man kaller administrative ressurser for å få det resultatet man vil, sier Martin Kragh.
Lav tiltro til Kreml
I øst, i Sibir og Fjerne Østen, som ligger opptil elleve tidssoner fra den russiske hovedstaden, er tiltroen til Kreml relativt lav og motstanden mot sentralmakten desto større.
Også i Irkutsk sørøst i Sibir, og i delrepublikken Komi vest for Uralfjellene, har det vakt irritasjon at Moskva har satt inn sine egne håndplukkede guvernører.
– Om misnøyen gjenspeiles i valgresultatet kan Kreml få en smekk over fingrene, om ikke annet enn symbolsk, sier Kragh.
– Selv om budsjettet og ressursene er veldig sentraliserte og det ikke er så mange beslutninger av stor betydning som fattes regionalt, vil det likevel være et politisk signal. Det har de siste årene skjedd i flere lokalvalg der maktapparatets kandidat har tapt til for eksempel Kommunistpartiet eller Liberaldemokratene, påpeker han.
Valgfusk
Spørsmålet er i hvilken grad Kreml rystes av det som skjer lengst øst og vest i landet, eller av enkelte nederlag i valget.
Kragh minner om at åpenbart valgfusk var dråpen som utløste omfattende protester mot president Aleksandr Lukasjenko i Hviterussland.
Det samme kan nå komme til å skje i Russland, tror Kragh, som minner om masseprotestene da det ble avdekket valgfusk i parlamentsvalget og presidentvalget i 2011 og 2012.