Kobberstikk av ypperste klasse

«Tankvogn, sidespor»

Godt håndverk, eller håndverk i sin alminnelighet, hører til sjeldenhetene i samtidskunsten. Mange kunstnere synes solid håndverk er hemmende for fantasien og den frie kreativiteten, mest sannsynlig fordi de ikke har fantasi, eller mangler kunstneriske evner. Derfor er det også få av dagens kunstnere som er profesjonelle utøvere på kunstens område, de er enten bare halvstuderte røvere, eller rett og slett ubegavede. Merkelig nok er de heller ikke særlig fantasifulle og nyskapende.

Det å i dag støte på en kunstner med suveren beherskelse av sitt håndverk, er rett og slett oppsiktsvekkende. Grafikeren Arild Yttri stiller i den klassen, og det i en teknikk som hører til de mest krevende hva formgivning angår. Yttri jobber med kobberstikk, en grafisk teknikk som dukket opp på 1400-tallet og ble mest brukt til billedgjengivelser i bøker. En rekke berømte kunstnere har også benyttet kobberstikkteknikken, eksempelvis Albrecht Dürer og Rembrandt.

Arild Yttris utstilling av kobberstikk i Galleri Kunstverket er en fryd å se på. Han er en teknisk perfeksjonist, bokstavelig talt til fingerspissene. Kunstneren har da også jobbet i Norges Bank med å utforme pengesedler og frimerker. Bildene er ikke store, men som små visuelle smykker. Motivene er enkle, fra nedslitte uthus, låvebygninger, gamle lokomotiver til noen portretter, der sistnevnte viser 3 stadier i den presise formgivningen. På den måten ser vi utviklingen av motivet og samtidig presisjonen i selve formgivningen

I en glassmonter viser kunstneren også en kobberplate og de redskaper som han benytter i graveringen. Fra min tid på Kunstakademiet husker jeg godt dette utstyret og hvor vrient det var å styre stikkelen når linjer skulle graveres inn i kobberplaten. Jeg skjønte raskt at dette ikke var noe for meg, litografiet derimot fikk jeg bedre tak på. Nå ligger det sikkert mye øvelse og arbeid bak Arild Yttris perfeksjonisme med stikkelen. Han må også ha særlige anlegg for denne teknikken, som i hans hender gir håndverket en fornyet og opphøyd status.

På en måte er Yttris perfeksjonisme et fremmedelement i samtidskunsten. Publikum ser sjelden denne håndverksmessige profesjonaliteten, de er vant med slurvete og sleivete arbeider som kunstnerisk sett er middelmådige. Kobberstikkene til Yttri setter en teknisk og kunstnerisk standard vi trenger i dagens kaotiske kreativitet. Den er også veien å gå for å gjenfinne skjønnheten i kunsten.