Migranter som er kommet til Tyskland, venter på å registrere seg i Berlin den 12. oktober 2015. Foto: Hannibal Hanschke / Reuters / NTB scanpix.

Hvor mye spinn, løgn og propaganda skal egentlig europeerne holde ut i maktelitens forsøk på å fremstille invasjonen av Europa som en suksesshistorie?

Den skal stå tidlig opp som vil ta til motmæle mot propagandaveggen. Klokken 05:30 er NTB-AFP i gang med å fremstille masseinnvandringen til Tyskland i 2015 som et eksempel på god integrering:

Fem år etter at statsminister Angela Merkel åpnet Tysklands dører for hundretusener av flyktninger, viser undersøkelser at de fleste er rimelig godt integrert.

Rundt halvparten av de nesten 900.000 asylsøkerne som kom til landet i 2015, mange av dem fra krigsherjede Syria, Afghanistan og Irak, er nå i arbeid, ifølge Tysklands Institutt for arbeidsforskning (IAB).

Migrantene har lyktes rimelig godt med å finne arbeid i Europas største økonomi, sier IABs migrasjonsekspert Herbert Brücker.

For den som følger med, er det umulig ikke å ane ugler i mosen. Så sent som i september i fjor skrev Die Welt at tre fjerdedeler av syrerne i arbeidsfør alder i Tyskland gikk på trygd, i henhold til offisielle tall fra tyske arbeidsmarkedsmyndigheter. Det er liten grunn til å forvente bedre tall for afghanere, all den tid syrerne i gjennomsnitt hadde høyere utdanningsnivå. Det er ikke mulig å få dette til å henge sammen med at halvparten arbeider.

Så hvem sitter på tall over sysselsettingen av asylsøkerne fra 2015? Den går ikke frem av sysselsettingsstatistikken fra Bundesagentur für Arbeit, hvor opplysninger om oppholdsstatus og tilflyttingstidspunkt mangler.

Man innser nokså raskt at tallene fra IAB er spinn. Den ferskeste undersøkelsen man finner av saken på IABs hjemmesider, er en rapport fra i mars med tittelen «Hva vet vi om sysselsettingen av flyktninger i Tyskland?», forfattet av nevnte Herbert Brücker sammen med Yuliya Kosyakova.

«Personer som flyktet til Tyskland mellom 2013 og 2016, lyktes raskere med å integrere seg i arbeidsmarkedet enn tidligere flyktninger», lyder innledningen.

NTBs triumferende opplysning om «rundt halvparten» bygger på fortsettelsen:

Opplysninger i IABs kortrapport 4/2020 er basert på en stikkprøve av flyktninger som dro til Tyskland mellom 1. januar 2013 og 31. desember 2016, samt medlemmene av deres husstand. Andelen sysselsatte øker med botiden. Selv om det kun var få flyktninger i jobb de første årene etter at de kom, øker denne andelen skrittvis til 49 prosent i løpet av fem år etter flytting (se figur).

Kilde: iab.de

Av den forklarende teksten under figuren IAB viser til, går det frem at resultatene bygger på en spørreundersøkelse fra 2018. Men hvordan kan slike opplysninger brukes til å trekke konklusjoner om hva som har skjedd etter fem år med flyktninger fra 2015?

Teksten forkynner også at praktikanter, personer under utdanning og lavt sysselsatte personer er medregnet. I Norge regner som kjent SSB en person som sysselsatt hvis vedkommende har én times betalt arbeid pr. uke. Om man innbefatter alle offentlige sysselsettingstiltak, er det naturligvis enkelt å blåse opp disse tallene.

IAB bruker ikke bare oppbåste tall, de bruker også misvisende tall.

For ikke bare bygger rapporten det her er tale om, på skarve 4265 personers svar, som uten videre er tatt for god fisk. Den bruker også tall som i hovedsak gjelder for personer som kom til Tyskland i 2013, til å si noe om dem som kom i 2015:

Utsagnet om at 49 prosent av flyktningene er i arbeid fem år etter å ha kommet, bygger naturlig nok på de personene som allerede har vært i Tyskland i fem år. På tidspunktet de ble spurt, var dette overveiende flyktningene som kom i 2013.

Analysen fortsetter med en fantastisk frekk tilsnikelse:

Det er derfor sannsynlig at rundt halvparten av kohortene som kom i 2014 og 2015, vil være i jobb fem år etter flytting.

Det forutsettes med andre ord stilltiende at det ikke er noen grunn til å tro at det kjempestore antallet mennesker som kom i 2015, kan ha hatt vanskeligere for å finne jobb enn det langt mindre antallet i 2013. Det er som om det tyske arbeidsmarkedet var en slags naturkonstant som ikke avhenger av hvem som oppholder seg i Tyskland.

For å fremstille asylinvasjonen av Tyskland i 2015 som en integreringssuksess er det altså nødvendig å ekstrapolere estimater basert på noen tusen stikkprøver fra 2013, hvor man ikke har hatt mulighet til å sjekke om respondentene har snakket sant, to år frem i tid.

Vitenskapelig er dette selvsagt under enhver kritikk. Men politisk er det svært komfortabelt at noen som kan fremstå med faglig tyngde, leverer propagandaløgnene makten trenger ved hjelp av politisert forskning.

Påfallende er det også at «forskningen» ikke tar med at Tyskland har over 200.000 asylsøkere de ikke får deportert, helst da fordi de mangler reisedokumenter. Deutsche Welle skriver:

Germany issued deportation orders for 248,861 asylum-seekers as of November 2019, an increase of 5% over the year before, according to figures seen by Welt am Sonntag.

Of these cases, 200,598 were so-called «geduldete,» or tolerated persons. In such cases, the person has received orders to leave, but the state is temporarily unable to complete the deportation.

Det er lett å tenke seg at disse personene simpelthen ikke tas med i betraktning når sminkede analyser skal serveres for offentligheten.

Koronapandemien har for en stakket stund redusert massemigrasjonen til Europa noe, og nå er det om å gjøre å fremstille fortidens feilgrep som genistreker. Merkels ettermæle må bli best mulig.

Brücker tviholder på oppfatningen om at innvandringen er nødvendig:

– Vi er midt i et demografisk skifte, sier Brücker. Bare i fjor sank antall tyskere i arbeidsfør alder med 340.000 personer.

Han ser ingen alternativer til «Europas underlige død»:

– Denne trenden vil bare fortsette når babyboomerne begynner å pensjonere seg, sier Brücker og viser til at den eneste måten Tyskland med sine lave fødselstall kan kompensere for dem som pensjoneres, er gjennom innvandring.

For det er jo ikke noe alternativ å gi tyskere insentiver til å få flere barn. Det skulle ha tatt seg ut.

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!