Leder for Rinkebygjengen Dødspatruljen, Mohamad Ali (22), foto: svensk politi
De skulle ha holdt seg til Rinkeby og Malmö, de somaliske drapsmennene som gikk under navnet ”Dödspatrullen”. I Sverige er det milde straffer og kun ungdomsanstalt for de som er under 18 år, og gjerne også strafferabatter for de som er i 20-årene. Og det er visst ikke så vanskelig å rømme fra ungdomsinstitusjonene heller. Det har vi sett flere eksempler på den siste tiden.
Men i Danmark er det annerledes. Da gjengkrigen mellom”Dödspatrullen” og «Shottaz» fra Malmö forflyttet seg over broen til København, endret spillereglene seg. Fem medlemmer av Dødspatruljen skjøt og drepte to Shottaz-medlemmer 25. juni 2019 som satt i en svenskregistrert bil i Herlev utenfor København.
Nå er lederen for Dødspatruljen, Mohamad Ali (22), dømt til livstid for mordene. Også Mansor Ismail (20) og Benjamin Owusu Afriyie ble dømt til livstid i den danske retten. De siste to fra Dødspatruljen var under 17 år da mordene ble begått, men også de fikk 20 års fengsel.
Leder for Rinkebygjengen Dødspatruljen, Mohamad Ali (22), foto: svensk politi
Mansor Ismail (20) foto: svensk politi
Den danske straffeloven paragraf 81 a legger til grunn at utmålt fengselsstraff kan dobles når det er snakk om gjengrelatert kriminalitet. Danskene vil ikke ha eksportert «svensk» gjengkriminalitet.
Også i Danmark snakkes det om «det svenske tilstande».
– Nå har vi hatt ni sprengninger i Danmark det siste halvåret og det diskuteres om vi holder på å få «det svenske tilstande». Med det mener man i denne sammenhengen at det er så mange sprengninger at det nesten blir en hverdagshendelse, sier Rune Stubager, professor i statsvitenskap ved universitetet i Århus.
De svenske statsborgerne ble overrasket over de strenge dommene de fikk i Danmark. De lo og moret seg i retten fordi de trodde at de snart ville være frie menn igjen. Gjengene har brukt svært unge medlemmer til å utføre volden fordi de får nesten ikke straff i Sverige. Men det de hadde lært seg fra Sverige med ikke å avgi forklaring til politiet, ble brukt mot dem i Danmark. Det forsterket dommen.
I Danmark dømmes forøvrig alle over 18 år som voksne. Slik som det burde være.
Også den svenske krimjournalisten Fredrik Sjöshult var overrasket over de strenge dommene:
Forsvarsadvokatene var heller ikke forberedt på den danske strafferammen:
– I Sverige hadde han fått fire år, konstaterte en av de yngste mordernes forsvarsadvokater, da han forgjeves forsøkte å få en mildere straff.
En av de yngste skrek så høyt da han fikk dommen på 20 år at han måtte trues med utkastelse fra retten. Han skrek «jævla rasister» til statsadvokaten.
Det synker nok inn at Danmark ikke er Sverige når dørene låses bak dem.
Kan hende vil Sverige lære noe av danskene når det gjelder straff av de kriminelle. Dialogpolis med dask på lanken og ungdomsanstalter hvor de får gå på shoppingturer med ubevæpnede vakter er ikke slik danskene vil ha det.
De vil ha dem fjernet. Helst for livstid.
I Norge forsøker vi fremdeles å kriminalisere medlemskap i kriminelle gjenger. Teksten fra regjeringens sider er ikke lovende:
Det er en klar sammenheng mellom ungdomskriminalitet og dårlige oppvekstsvilkår med vold og overgrep i familien. Derfor er Prosjekt November, er et samarbeidsprosjekt mot vold i nære relasjoner i Oslo politidistrikt, videreført og utvidet i 2019. I tillegg satses det på bedre etterforsknings- og påtalekapasitet innenfor området vold i nære relasjoner.
Dette handler bare om omsorg for gjerningsmenn. «Alle» er ofre. Vi må slutte å dulle med hardbarkede unge kriminelle. Hvor er vår straffelov paragraf 81 a?
Se og lær av danskene. Lås dem inne på livstid.