Dommer David Re leste tirsdag opp et sammendrag av den 2.600 lange kjennelsen i saken mot fire menn som var tiltalt for å stå bak attentatet mot Libanons tidligere statsminister, mangemilliardæren Rafik Hariri i 2005. Foto: AP / NTB scanpix

Tre av fire tiltalte frikjennes, og det er ikke bevist at Hizbollahs ledelse sto bak attentatet mot Libanons tidligere statsminister, konkluderer FN-domstol.

Rafik Hariri og 21 andre mennesker ble drept i bombeangrepet i Beirut i 2005, og over 200 ble såret.

– Syria og Hizbollah kan ha hatt motiver for å eliminere Hariri og hans politiske allierte, men det foreligger ingen beviser for at Hizbollahs ledelse var involvert i drapet på Hariri, sa dommer David Re da han leste opp et sammendrag av kjennelsen tirsdag.

– Det foreligger heller ingen direkte beviser for syrisk medvirkning, fortsatte han, med henvisning til de 2.600 sidene, som har 13.000 fotnoter.

Hariri var Libanons statsminister fra 1992 til 1998 og fra 2000 til 2004. Året etter at han gikk av, ble han drept av en kraftig bilbombe i Beirut.

Fem menn, som alle angivelig kan knyttes til den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen, har vært tiltalt for drap, drapsforsøk og sammensvergelse for å begå en terrorhandling i forbindelse med attentatet.

Saken mot den ene av dem, den påståtte hovedmannen Mustafa Badreddine, ble henlagt da det ble kjent at han var drept i krigen i Syria i 2016.

Aktoratet hevder at de fire gjenværende tiltalte tilhører den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen, som sammen med allierte kontrollerer nasjonalforsamlingen og langt på vei også regjeringen i Libanon.

Bare én av dem, Salim Ayyash, dømmes in absentia for medvirkning på fem tiltalepunkter knyttet til bombeangrepet. De øvrige tre frikjennes.

– Domstolskammeret finner Ayyash skyldig utover enhver rimelig tvil som medvirkende gjerningsperson til attentatet på Rafik Hariri, sier dommer David Re i spesialtribunalet for Libanon som ligger i Leidschendam utenfor Haag.

Straffen skal avsies på et senere tidspunkt.

Ifølge tiltalen ble Hariri drept fordi han ble regnet som en trussel mot Syrias politiske innflytelse, som på det tidspunktet var stor i Libanon.

FN-domstolen som har behandlet saken, ble opprettet av Sikkerhetsrådet og betegnes som det første internasjonale tribunalet som håndterer terrorhandlinger.

FN-etterforskere rettet først en anklagende pekefinger mot flere høytstående medlemmer av Syrias og Libanons sikkerhetsstyrker.

Syriske myndigheter nektet for å ha vært involvert, men fire syriskvennlige libanesiske generaler ble pågrepet og satt fire år i varetekt i Libanon, uten at det ble tatt ut tiltale mot dem.

Det første FN-domstolen gjorde da Harari-saken ble innledet i 2014, var å beordre de fire løslatt.

Hizbollahs ledelse har også i alle år nektet for å ha stått bak attentatet på Hariri.

Bevegelsens øverste leder Hassan Nasrallah har beskrevet rettssaken i Nederland som en farse og har også advart domstolen mot «å leke med ilden».

Verken Hizbollah eller libanesiske myndigheter har etterkommet FN-domstolens begjæring om pågripelse og utlevering av de fire mennene som var tiltalt i saken.

Saken mot dem har i all hovedsak vært bygd på mobildata som skal vise at de deltok i overvåking av Hariri etter at han gikk av som statsminister.

Det er ikke kjent hvor de fire mennene nå befinner seg.

Kjøp Islamismen i Sverige her!