Usikkerhet rundt dødeligheten av Covid-19

Et 3D-bilde av en SARS-CoV-2-viruspartikkel, også kjent som 2019-nCoV, viruset som forårsaker Covid-19. Virusoverflaten (blå) er dekket med piggproteiner (rød) som gjør at viruset kan komme inn og infisere menneskelige celler. Piggene på overflaten av nye koronavirus gir denne virusfamilien navnet Corona, som er latin for ‘krone’, og de fleste koronavirus vil ha et kroneliknende utseende. Kronikkforfatteren stiller spørsmål om rapporteringsrutinene rundt dødeligheten av dette viruset. Foto: EPA/National Institutes of Heath

Etter å ha gått igjennom ukerapportene om Covid-19 fra Folkehelseinstituttet (FHI), er det grunn til å reise spørsmål rundt den reelle dødeligheten av dette viruset. Underliggende, ofte kroniske sykdommer ser ut til å spille en langt større rolle for dødeligheten enn det som hittil er blitt kjent for allmennheten.

«Worldometer» opplyser 31.7.2020, på sin coronavirus-side at 683.278 er døde globalt og 255 i Norge. Høye tall, jovisst, men samtidig er de økonomiske konsekvensene av pandemien minst like ødeleggende for mange mennesker.

For meg ser det ut til at norske fagetater, med Folkehelseinstituttet (FHI) i spissen, en gang på vårparten i år, selv begynte å tvile på hvor stor dødeligheten egentlig er. Etatens ukerapporter er, om enn ikke helt klinkende klare bevis for min påstand, så i alle fall sterke indisier. En veiledning fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) tar jeg også til inntekt for mitt syn.

I FHIs ukerapport for uke 13 i 2020 står det på side 2: «Antall nye påviste tilfeller med covid-19 daglig er stabil, det er en jevn økning av antall tilfeller innlagt i sykehus og dødeligheten av covid –19 er foreløpig lav» [min understrekning]. Jeg kan vanskelig forstå det understrekede som noe annet enn at FHI mener at det er covid-19 som er årsaken til dødeligheten.

I den påfølgende ukerapport 14, side 11, skriver FHI «Det er ikke alltid mulig å skille om pasienten har dødd av eller med covid-19.» [min understrekning]. Det understrekede tolker jeg helt klart som om FHI ikke lenger er så sikker. Etter hva jeg har sjekket, gjentar FHI den refererte perioden i hver eneste ukerapport til og med den siste for uke 30.

Fra og med nevnte ukerapport 14 begynner FHI også å bruke formuleringen «covid-19-assosierte dødsfall» – se f.eks. side 1. Etter hva jeg har sjekket, gjentar FHI den refererte formuleringen i hver eneste ukerapport til og med den siste for uke 30.

Fra og med samme ukerapport 14 begynner FHI å ta for seg noe etaten kaller «underliggende kronisk sykdom», og da i tett sammenheng med «covid-19-assosierte dødsfall» – se for eksempel side 1 «Til nå er det totalt varslet 59 covid-19-assosierte dødsfall (1,1 per 100 000), hvorav 32 siste uke. Gjennomsnittsalderen på de døde er 84 år (min. 51 år – maks. 102 år), og 30 (51 %) er menn. Det er registrert underliggende kronisk sykdom hos 76 % av de rapporterte dødsfallene.» [min understrekning]. Etter hva jeg har sjekket, gjentar FHI den refererte formuleringen i hver eneste ukerapport, til og med den siste for uke 30.

I ukerapporten for ukene 15-16, på flere sider, blant annet sidene 11 og 14, synes FHI å komme nærmere og mer detaljert inn på «underliggende kronisk sykdom» med en tabell som viser innlagte pasienter med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen og med data om risikofaktorer. Etter min mening er «risikofaktorer» det samme som «underliggende kronisk sykdom».

I rapporten for uke 17, side 20, har FHI en tabell 5 med overskriften «Fordeling av underliggende kronisk sykdom hos varslede covid-19 assosierte dødsfall, 12. mars –26. april.» Her utvides med andre ord «underliggende kronisk sykdom» til «covid-19-assosierte dødsfall» og ikke bare til innleggelse. Og av tabellen kan man videre se at «Varslede dødsfall med minst én underliggende kronisk sykdom» gjelder for 153 personer og er 79 prosent av alle døde per utløpet av uke 17 – totalt 194 personer.

En tabell som stort sett i oppsettet er lik denne tabellen, er med i de fleste senere ukerapporter, og ved å finne frem ytterligere opplysninger fra de samme, kan jeg opplyse at prosenttallet har vært stadig økende og ligger for de siste fire ukene på henholdsvis 88, 88, 87 og 87 prosent. I tillegg kommer at det mangler opplysninger for henholdsvis 15, 16, 17 og 17 prosent i samme periode, mens det kun er helt sikkert at henholdsvis 6, 6, 7 og 7 prosent var registrert uten underliggende kronisk sykdom i nevnte periode. Men det kan jo godt være at det blant disse sistnevnte prosentene fantes personer som hadde underliggende, men ikke kroniske, sykdommer.

Det må være rimelig å anta at i alle fall noen – kanskje en god del – av de «covid-19-assosierte dødsfallene» ikke primært skyldtes selve covid-19-viruset.

Etter min mening skjer det en betydelig endring i FHIs oppfatning fra uke 13 til uke 14 av hva som er – eller i det minste kan være – dødsårsaken for dem som er ansett som «covid-19-assosiert døde».

Hva kan årsaken til endringen være?

Jeg tror at en veiledning fra WHO kan være årsaken. Det jeg sikter til, er organisasjonens trykksak «International Guidelines for Certification and Classification (Coding) Of Covid-19 as Cause of Death», datert 16. april 2020».

Her står det, på side 3:

«COVID-19 should be recorded on the medical certificate of cause of death for all decedents where the disease caused, or is assumed to have caused, or contributed to death.»

Det er altså slik at for alle dødsfall der sykdommen er forårsaket eller antas å ha forårsaket eller bidratt til dødsfallet, så skal covid-19 registreres i den medisinske dødsårsaksattesten. Det styrker min oppfatning om at covid-19-dødsfalltallene er svært usikre.

WHOs veiledning er som nevnt, datert 16. 4.2020, men jeg er ganske sikker på at FHI da etaten skrev sin rapport for uke 14 den 7.4.2020, var blitt informert om hva WHO kom til å skrive i sine veiledninger, og at FHI derfor fant det helt nødvendig å uttrykke seg langt mindre sikkert om covid-19-virusets dødelighet.

For ordens skyld nevner jeg at jeg for lenge siden gjorde et forsøk på å få mer detaljerte opplysninger fra FHI om dødsårsakene slik de fremgår av dødsattestene for dem som er «covid-19-assosiert døde». FHI sitter nemlig alene på disse attestene, og etaten synes ikke å være særlig villige til å gi nærmere opplysninger – i alle fall ikke til enkeltpersoner som meg.

Jeg håper at det en gang blir nedsatt en bredt sammensatt kommisjon for å granske alle sider ved det man kaller «coronakrisen», og at de enkeltes dødsårsaker virkelig kommer frem.