Den interne splittelsen mellom liberalistiske og konservative krefter i Fremskrittspartiet har gjort seg gjeldende i flere år, men har tilspisset seg kraftig den senere tiden. Splittelsen er kinkig for Frp, for partiets ledelse er overveiende liberalistisk, mens de potensielle velgerne er overveiende konservative.
Uenigheten har bare i begrenset grad utspilt seg i offentligheten, men med valget av Geir Ugland Jacobsen som fylkesleder i Oslo Frp tidligere i år, har den konservative delen av partiet skapt større uro for partileder Siv Jensen og hennes apparat.
Frp-lederen gikk i forrige uke usedvanlig hardt ut mot den interne opposisjonen i partiet: De som ønsker å gå i nasjonalkonservativ retning, hører ikke hjemme i partiet, sa Jensen.
Torsdag får hun svar på tiltale fra styremedlem i Oslo Frp, Kent Andersen, som også skriver for Document. Landsmøtet må avgjøre veien videre for Frp, skriver han i en kronikk hos TV 2. Andersen hevder at Siv Jensen fører en politikk som er i strid med partiets prinsipper.
I et intervju med TV 2 blåser Siv Jensen ut mot «de som vil ta partiet i en ny retning», og hun peker på Fremskrittspartiets program. Men mens programmet kan tolkes, vektes og endrer seg, peker Oslo Frp på grunnprinsippene som står fast siden partiets begynnelse. Vi vil ikke forandre. Vi vil bevare, fordi globalismen, innvandringen og klimahysteriet har løpt løpsk i EU. Selvfølgelig krever det en grundig debatt.
Jensen gjentar stadig at Frp er et «liberalistisk folkeparti», påpeker artikkelforfatteren, men hun utdyper aldri hva det betyr i praksis.
Andersen griper fatt i formuleringen hennes, og siterer fra partiets prinsipp- og handlingsprogram:
«Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier. Hovedmålet er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det fundamentale i vårt samfunnssyn er troen på, og respekten for, det enkelte menneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Enkeltmennesket er, sammen med familien og eiendomsretten, det grunnleggende i samfunnet.»
Disse prinsippene burde være til hinder for at Frp opptrer som et rent støtteparti for Høyres globalistiske politikk, mener Andersen:
Og disse prinsippene umuliggjør politikk som driver frem skatter, avgifter og offentlig inngripen… slik som globalismen, innvandring, EU, EØS, ACER, vindkraft og klimatiltak uvergelig gjør. Dette er ikke i folkets interesse.
Når Jensen ikke går i reell politisk debatt mot dette standpunktet, men i stedet driver politisk spill for å unngå den debatten, er det naturligvis fordi standpunktet er ugjendrivelig.
For regjeringen Solbergs politikk består for en stor del i å tilpasse Norge til EU. Med det outsources en hel rekke politikkområder til unionen, og enhver kan lett se at det slett ikke medfører færre offentlige inngrep. De blir snarere flere, og de innføres stadig oftere fra Brussel.
Andersen sier i praksis at Frp-lederen ikke driver Frp-politikk:
Derfor er alle Frp-politikere pålagt å være prinsipielt imot globalisme, innvandring, EU, EØS, ACER, vindkraft, klimatiltak. De er ikke forenlige med Fremskrittspartiets hovedmål. Det er ikke Frp-politikk. Det er EU, Høyre- og Ap-politikk. OK?
Jensen har forsøkt å avfeie den interne opposisjonen, men vil ikke forholde seg til at et fylkeslag står bak den med en resolusjon, poengterer Andersen, som fremholder at partipolitikk faktisk også er ensbetydende med debatt:
Resolusjonen er et innspill til en programdebatt som partiets tillitsvalgte er forpliktet og oppfordret til å ta. Oslo FrP følger bare spillereglene.
Andersen går også i rette med Siv Jensens uttalelse om at «partiets øverste organer» bestemmer Frps politikk.
Dette er det heller ingen som bestrider. Men det er ikke Siv Jensen som er partiets øverste organ. Det er ikke hun som «setter kurs». Det er det først og fremst medlemmene som gjør, gjennom årlige landsmøter.
Neste Frp-landsmøte tegner til å bli interessant.