IS-kvinnen Shamima Begum ble fratatt sitt britiske statsborgerskap, men anket saken. Retten har torsdag kommet frem til at hun allikevel får komme til Storbritannia. Rettens begrunnelse er hårreisende: «Rettferdighet og loven er viktigere enn bekymringer om nasjonal sikkerhet».
Den britiske regjeringen mener at kvinnene som reiste til Syria for å etablere Den islamske stat representerer en betydelig sikkerhetsrisiko for landet. De er like farlige for Storbritannia som de mannlige jihadistene, mener regjeringen. En kilde i den britiske regjeringen fortalte at IS-kvinnene, som Shamima Begum, som ble igjen helt til slutt er de mest ekstreme – de er «hardcore».
Shamima Begum ble fratatt sitt britiske statsborgerskap, men anket saken. Retten har torsdag kommet frem til at hun allikevel får komme til Storbritannia for å igangsette prosessen om å få tilbake statsborgerskapet. Saken har vært oppe for retten tidligere og i februar i år ble dommen om å frata henne statsborgerskapet opprettholdt. Men det kan ankes og ankes.
Begrunnelsen er hårreisende: «Rettferdighet og loven er viktigere enn bekymringer om nasjonal sikkerhet». Lord Justice Flaux — sammen med Lady Justice King og Lord Justice Singh — vedtok torsdag morgen:
“Fairness and justice must, on the facts of this case, outweigh the national security concerns, so that the leave to enter appeals should be allowed.”
Det er ingen tvil om at bekymring for nasjonens sikkerhet bunner i gode argumenter: En jihadist som ikke angrer, som har sydd selvmordsbombevester og mener at terror på britisk jord er bra.
Den britiske statsministeren og innenriksministeren var begge blitt informert av MI6 om at Shamima Begum sydde selvmordsvester til potensielle jihadister. Disse ble sydd slik at bombene ikke kunne bli fjernet uten at detonering skjedde. Shamima Begum skal også ha deltatt i jihadistenes moralpoliti «hisba» og hadde jobbet med rekruttering av andre kvinner. Hun hadde tillatelse til å bære en kalasjnikov i jobben som moralpoliti.
Hisba
Det var ingen tårer da Shamima Begum ble fratatt sitt britiske statborgerskap. Hun har også uttalt at hun ikke angrer på at hun reiste til Syria som IS-brud. Og at hun ikke hadde reagert på å se sitt første (!) avkappede hode i søppelbøtta. Hun mente også at Manchester-terroren var rettferdiggjort. Det var i mai 2017 at en selvmordbomber ved Manchester Arena drepte 22 personer – for det meste jenter og unge kvinner. 139 personer ble skadet i terrorangrepet. I et intervju fra Syria fortalte Shamima Begum om «hverdagslivet» som IS-kone i Raqqa:
“Mostly it was a normal life in Raqqa, every now and then bombing and stuff,” she told me, using the contradictory vernacular common among indoctrinated Isis families. “But when I saw my first severed head in a bin it didn’t faze me at all. It was from a captured fighter seized on the battlefield, an enemy of Islam. I thought only of what he would have done to a Muslim woman if he had the chance.”
Shamima Begum reiste til Syria da hun var 15 år, hun er nå blitt 20 år.
Bildevalg betyr mye i en slik sak. Det påvirker folks følelser og opinionen. BBC ønsker å fremstille Shamima Begum som en uskyldig britisk jente som vil hjem. Redaksjonen i The Times har et annet syn på saken:
Det er menneskerettighetsorganisasjonen Liberty som har assistert Shamima Begum i ankesaken. Denne organisasjonen støttes av både fagforeninger, kristne foreninger, journalistforbund og foreninger for homoseksuelle.
Mon tro hva Liberty mener om islams terrorofres menneskerettigheter?
