Haramsøy. Her skal det reises gigant-vindturbiner. Foto: Guri Haram
Samfunnsutviklingen får stadig mer absurde trekk. Det er ikke lenger nasjonens fellesinteresser og folkets behov som er politikkens mål, men politikernes hobbyer.
Før i tiden var det folkefellesskapets behov som dikterte politikken – enten statsministeren het Einar Gerhardsen, Per Borten, Trygve Bratteli eller Kåre Willoch. Nå for tiden er det politikernes personlige særegenheter som legges til grunn – ofte stikk i strid med folkets interesser. Resultatet blir samfunnsskadelig innvandring, næringslivsfiendtlig politikk og symbolske, men akk så resultatløse klimatiltak.
Utviklingen er ikke uten sammenheng med at politisk lederskap er overtatt av mennesker med bakgrunn bare fra universiteter og politiske laboratorier. Påtrykk fra lobbyorganisasjoner gjør ikke saken bedre. Disse organisasjonene er stort sett uten medlemmer, men får raust med statlige penger for å motarbeide folket. Folkestyre betyr at folket skal styres, fortrinnsvis av folk som folket selv ikke har valgt.
Små og sære grupper får sin vilje igjennom med løsninger enda færre verdsetter. Ett år erklærer Stortinget at pelsdyrnæringen er god og bærekraftig. Året etter vedtas den avviklet. Hvis en mink biter en annen mink i nakken, blir næringen forbudt. Når en ulv spiser en sau levende, ser dyrebeskyttelsen en annen vei.
Storfekjøtt planlegges avgiftsbelagt så sterkt at bare velstående får råd til et kjøttmåltid. Hvis fattigfolk spiser kjøtt, blir det ekstremvær i Argentina og indre Agder. De rettroende evangelistene hevder at det norske folks høye forbruk skader klimaet. Derfor er det viktig for dem å øke innvandringen – slik at forbruket kan øke enda mer.
Oljenæringen forlanges avviklet. Dersom verdens oljekonsumenter kjøper olje fra andre land enn Norge, blir det globale klimaet mye bedre. 250.000 nordmenn med arbeid tilknyttet oljeutvinning skal påføres dårlig samvittighet og henvises til NAV. Det er nemlig papirflytting på offentlige kontorer som skaper de egentlige verdiene.
Naiv innvandringspolitikk har gjort at det norske folk trenger beskyttelse mot dem landet har gitt beskyttelse. Eldre nordmenn er en byrde, mens innvandrere derimot er en berikelse. De som vil bevare Norge som et norsk samfunn, kalles fremmedfiendtlige. Fedrelandskjærlighet er utslag av populisme og fremmedfrykt. Makthaverne fremmer selv rasisme ved å sortere samfunnsytelser etter etnisitet. Fremmede får mer enn nordmenn.
Vannkraft fra kraftstasjoner ingen ser, er fy. Vindturbiner og rasert kystnatur er derimot veldig bra. Særlig sosialister syns det er flott at utenlandske kapitalister raserer norsk natur, produserer kraft for tyskerne og avleirer profitten i skatteparadis.
Høyre og FrP kom til makten for å gjøre staten mindre. Resultatet ble motsatt. Det offentliges andel av verdiskapningen er under Erna Solberg økt fra 55 til 60 prosent. Når korona-milliardene bokføres, blir andelen økt til 65 prosent. Hvis de rødgrønne overtar neste år, vil andelen øke til 70 prosent. Da spørs det hvor mange som gidder å jobbe, og ikke heller vil foretrekke NAV.
Kirken er en pådriver for å islamisere Norge. I forrige uke foreslo en prest, uten å bli motsagt, å rive Nidarosdomen av hensyn til hedningene. Det er greit å være på forskudd. Når islamistene overtar, blir jo Domen revet, så hvorfor ikke rive den først som sist?
Velgernes opprør mot vanstyret avfeies som populisme. Elitene lever høyt på å gjøre narr av folks frykt. Mange i elitene er mer oppbrakt over fremmede regimer som stenger folk ute enn makthavere som stenger folk inne.
Elitene lever etter Romerbrevets sukk fra apostelen Paulus: «Det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.»
Norge er underveis til Absurdistan.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
