De lange vindkraftbladene må være både lette og svært sterke for å kunne gjøre jobben med å fange opp vind som kommer fra alle retninger og i alle styrkegrader og gjøre det om til miljøvennlig energi. Her fra arbeidet med å montere vindmøller på Guleslettene vindpark like ved Florø, der det Totalt skal reises 47 vindmøller i dette området. Hvert tårn er 90 meter høyt. Levetid er 25–30 år. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Før 2021 vil Norge ha i underkant av 1.500 vindturbiner med 70 meter lange blader av kompositt med begrenset brukstid som per i dag ikke kan gjenvinnes.
Materialet kompositt er som regel en blanding av plast og glassfiber eller karbonfiber, som er svært vanskelig å resirkulere, skriver Vårt Land.
– Plasten blir som regel herdet i produksjonsprosessen, noe som gjør den vanskelig å gjenvinne, sier professor Mehdi G. Mousavi, som er ekspert på kompositt, og sammenligner det med å prøve å få et brød til å bli mel igjen.
Norge har hittil ordnet avfallet etter den miljøvennlige kraftproduksjonen ved å grave ned vindmøllebladene fra 23 av 31 turbiner i deponi under bakken. Fem sett blader er resirkulert til Nederland, og tre er brent opp.
Det store spørsmålet er hva Norge skal gjøre med utrangerte turbinblader i framtiden, for nå er deponiene i ferd med å fylles opp allerede.
Vindkraftblader av kompositt har en levetid på 25-30 år, og ifølge moderate utregninger Vårt Land har gjort, vil Norge etter vindkraftutbyggingen ha minst 60.000 tonn turbinblad som må tas hånd om, og 15-20 år på seg til å finne en god løsning. Det er ikke lov å eksportere avfall til deponi i utlandet.
– 60.000 tonn oppkvernede vindmølleturbiner tilsvarer opp mot 10.000 lastebillass. Blir de ikke kvernet opp, men delt opp, blir det mange flere lass, sier Pål Smits i avfallsselskapet Lindum
Han understreker at han er sikker på at de i et testprosjekt som er i gang nå, vil finne en løsning i god tid før 2035.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
