Illustrasjonsfoto av irakiske mødre med multifunksjonshemmede barn i Bagdad 14. april 2009. REUTERS/Atef Hassan/NTB

NRK la torsdag kveld ut en artikkel om Majeed Hasan Abdullah og Khalida Abdulqader og deres tre multifunksjonshemmede voksne barn. De tre barna som nå er blitt over 18 år har alle medfødt genfeil. De tre voksne barna har behov for pleie og tilsyn hele døgnet og fikk opphold på en privat omsorgsinstitusjon i Senja kommune.

De to foreldrene bor nå på mottak på Sjøvegan i Salangen kommune, sju mil unna. Foreldrene har søkt om å få flytte til Senja kommune, men kommunestyret har med 25 mot 20 stemmer stemt nei til dette.

Det er økonomien som skaper problemer for kommunen. Den økonomiske støtteordningen med å ta imot flyktninger med særskilte behov varer bare i fem år og etter det må kommunen selv dekke omsorgsutgiftene. Det dreier seg om flere millioner i året for de tre voksne barna.

Kan hende håper Senja kommune at de to foreldrene vil ta med seg sine multifunksjonshemmede barn og bosette seg i en annen kommune og dermed spare dem for de store økonomiske forpliktelsene.

VG skrev i 2017 om familien med de tre barna som selv reiste fra Irak, opp igjennom Russland og over norskegrensen ved Storskog i 2015.

I utgangspunktet fikk familien avslag på asyl i Norge. Den ble anket til UNE med nok et avslag. Familien skulle returnes til Irak. Helse-asyl var ikke god nok grunn til å få opphold i Norge. Men nå har de allikevel fått oppholdstillatelse.

Når man ser bildet av foreldre med de tre multifunksjonshemmede barna i rullestoler så burde mange spørsmål vært stilt. Det gjorde ikke VG. Her er spørsmålene som Document ved Kent Andersen mente burde blitt besvart i 2017:

• Familien kom til Storskog høsten 2015, men artikkelen never ikke når forlot familien Irak. Dro de direkte til Norges grense, eller har de oppholdt seg i andre land først?

• Hvilken rute fulgte de til Russland?

• Hvordan klarte familien å komme seg fra Irak til Russland med tre så sterkt funksjonshemmede og pleietrengende ungdom?

• Hvor lenge har familien oppholdt seg i Russland?

• Fikk de noen som helst helsehjelp på vei til Russland, eller i Russland, og hva besto den av?

• Hvorfor valgte de akkurat Norge som destinasjon, av alle land?

• Hvilke ressurser inngikk for å komme seg til Norges grense, og hva kostet den?

• Hvordan finansierte familien denne kompliserte flyttingen til norsk velferd?

• Hvilken nasjonalitet hadde menneskene som hjalp familien frem til den norske grensa?

• Hvordan tok familien seg over Storskog, hvor asylsøkere normalt måtte bruke sykkel pga russisk regelverk?

• Fikk familien et unntak fra reglene om å sykle over grensa? Og i tilfelle, hvordan gikk det til?

• Hadde familien med seg pass og andre ID papirer?

• Hvor mange slektninger i Irak kan familien søke om familiegjenforening med her i Norge, og har de også funksjonshemmede barn?

For 2020 kan vi legge til:

• Er Majeed Hasan Abdullah og Khalida Abdulqader fetter og kusine?

I Storbritannia gifter rundt 50 prosent av pakistanerne seg med fetter og kusine. Tidligere undersøkelser har vist at pakistanerne i Storbritannia står for rundt 3% av fødslene men hele 30% av samtlige barn som blir født med genfeil. Mange av disse dør i ung alder.

NRK skriver at Kathrin Tunheim er oppnevnt som verge for de tre søsknene som er multifunksjonshemmet. Hun er skuffet over kommunestyrets vedtak, sier hun.

– Det er bare trist og trasig at de ikke får bo i samme kommune. De har ventet så lenge, og det blir bare mer og mer frustrerende for dem å ikke kunne få se barna sine oftere. Det er en veldig vanskelig situasjon.

De tre multifunksjonshemmede er fra 21-18 år og har begge foreldre bosatt i Norge. Allikevel er det oppnevnt en norsk verge. Det er forståelig at foreldrene gjerne vil bo nærmere barna sine. Men det er store avstander i Nord-Norge og syv mil blir nok ikke ansett som altfor langt unna. De kurdiske foreldrene tok med seg barna til Norge for at barna skulle få pleie. Det får de. Sannsynligvis i verdensklasse. Oppholdstillatelse har de også fått, selv om det krevde noen runder med ankesaker.

Det er usikkert hva NRK ønsker med denne artikkelen annet enn å forsøke å få omgjort vedtaket i Senja kommune. NRKk har også i en årrekke gitt plass til aktivist-artikler med innhold som «Vi krever også at flyktninger med funksjonsnedsettelser får rett til å bli kvoteflyktninger i Norge.»  Også journalistene i NRK ivret for å ta imot funksjonshemmede flyktninger ved å intervjue de samme aktivistene. Det samme ser vi i Aftenposten.

Ingen av journalistene ønsker å bringe opp det åpenbare vanskelige spørsmålet om hvorfor de fortsatte å få multifunksjonshemmede barn etter de to første.

Vi kan åpne våre hjerter til landet er fullt og renner over, men økonomien setter normalt en stopp for hvor mange mennesker fra andre land som norske skattebetalere skal ivareta for resten av deres levetid. Senja måtte si stopp. De gjorde helt sikkert ikke det med lett hjerte. Det er vanskelige beslutninger og ingen ønsker å fremstå som et monster.

NRK skrev til slutt i artikkelen: NRK har så langt ikke kommet i kontakt med noen av partiene som stemte imot bosetting av familien.

Hva trodde egentlig NRK at de ville si?

Les også: Barna dør på grunn av foreldrenes nære slektskap.

Kjøp Halvor Foslis bok her!