Stillbilde: TV 2

I det sinnsykeasylet av en offentlighet som i dagevis har vært fullstendig dominert av den politiske utnyttelsen av George Floyds tragiske død under pågripelse i USA, var det en befrielse å høre Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim i debatt med Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) på TV 2.

Helgheim skar igjennom og nektet å godta de tallrike anklagene om «systematisk rasisme», og da særlig i Norge, mens Gunaratnam mente at han ikke ville erkjenne et problem som er der.

Bakgrunnen for debatten var at Helgheims Frp-kollega Per-Willy Amundsen hadde gått ut på Facebook med kritikk av demonstrasjonen i Oslo på grunn av bruddene på smittevernsreglene, og i den forbindelse hevdet at demonstrantene klaget sin nød over «en rasisme som ikke finnes i Norge».

I debatten med Gunaratnam erkjente Helgheim at det forekommer rasisme på individnivå også i Norge. Noen ser ned på folk med en annen hudfarge, og hverdagsrasisme forekommer, men ikke kall alt rasisme, sa han.

Systematisk rasisme er nemlig noe annet, hevdet Helgheim, som innledningsvis begrunnet det på en sterk måte som TV 2 ikke siterer i sin helhet på nettsiden om debatten. Frp-representanten sa:

Vi er et åpent samfunn, et tolerant samfunn, som tar imot nye grupper av mennesker hver eneste dag på verdens beste måte, og legger til rette for det på verdens beste måte, og gir alle muligheter til både nåværende nordmenn og kommende nordmenn. Så det er ikke sånn at vi er rasister i Norge.

Når man begynner å si at alt er rasisme, ja da bommer man voldsomt, og da tror jeg mesteparten faller av.

Vi har ikke systematisk rasisme, et system som er lagt opp til å være rasistisk, det er påstander som er helt ville.

Spørsmålet ingen stiller seg, er dette: Hvis Norge og andre vestlige land virkelig var så ille for folk med en annen etnisk bakgrunn, hvorfor er det akkurat hit alle vil dra?

Faktum er at kvaliteten ved våre samfunn mer enn veier opp for den rasismen som forekommer i dem. Det er mange både i innfødt og innvandret befolkning som opplever vonde ting i livet. Rasisme er én form for vond opplevelse, men også mobbing og misbruk internt i en etnisk gruppe gjør vondt.

Siden det er svarte liv som teller om dagen, og siden Afrika er det kontinentet hvor det bor flest svarte mennesker, så la oss se på innvandrerbefolkningen i Norge med afrikansk bakgrunn. I 1990 var det litt over 11.000 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika i vårt land. Nå, tredve år senere, nærmer antallet seg 140.000.

Kilde: Tabell 05183 i SSBs statistikkbank.

Hvis det er så forferdelig å være svart i Norge, hva er grunnen til denne historisk voldsomme økningen i den afrikanske diasporaen?

Gunaratnam ville ikke erkjenne at det ikke finnes systematisk rasisme i Norge, men kunne strekke seg så langt som til å si at ikke alle er rasister:

– Vi har tall. Hva sier eksempelvis utleieannonser? Hva responderes på når det er hvit versus etniske minoriteter. Hva med arbeidslivet? Hva skjer når en mørk person søker, versus en hvit person. Summen av dette viser at vi har en del rasisme i Norge, og det betyr ikke at alle er rasister i Norge, men at vi har en del problemer vi ikke tar tak i, sier Gunaratnam.

Helgheim tok avslutningsvis et oppgjør med det han mente var et forsøk fra Gunaratnams på å antyde at han selv er rasist.

Det er dessverre ikke mange i Frp som har hans evne til å ta tyren ved hornene og nekte å la seg herse med og piske på plass av politiske moralister.

Kjøp «Klanen» her!