Thomas von Brasch, SSB. Foto: Ole Berg-Rusten/Scanpix

Statistisk sentralbyrå tror renta vil holde seg rekordlav lenge og spår økte boligpriser de neste årene.

I sine prognoser for norsk og internasjonal økonomi fram mot 2023, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) at norsk økonomi ser ut til å ta seg opp etter nedstengningen i mars.

De forventer at lavere internasjonal etterspørsel og lav oljepris vil prege den økonomiske utviklingen, og ser for seg lave renter og høye boligpriser i flere år fremover.

I løpet av de siste månedene har Norges Bank satt ned styringsrenta tre ganger med til sammen 1,5 prosentpoeng til 0 prosent. I tillegg er det vedtatt flere tiltak for å redusere lånekostnadene og bidra til å opprettholde aktivitet gjennom nye utlån til virksomheter.

– Renta ventes å være rekordlav lenge, men vi tror på en forsiktig renteoppgang fra 2022, sier forsker Thomas von Brasch i pressemeldingen fra SSB.

Ved utgangen av 2023 ventes det at styringsrenta er 0,75 prosent. Dette er fremdeles langt lavere enn hva som kan anses å være et normalt rentenivå på mellom 2 og 3 prosent.

SSB skriver at selv om realrentene nå er lave, ser de for seg et moderat fall i boligprisene gjennom deler av 2020.

Utsiktene til lavere realinntektsvekst, sammen med noe lavere befolkningsvekst og fortsatt stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen, er årsaken til dette.

I 2021 antyder SSB en forsiktig oppgang i boligprisene i 2021, før det stiger videre.

– I 2022 og 2023 vil aktivitetsutviklingen i norsk økonomi normaliseres samtidig som renta fremdeles ventes å være på et lavt nivå. Dette bidrar til en vekst i boligprisene på rundt 3 prosent i disse årene, sier forskeren.

Etter at antall helt arbeidsledige steg fra 65.000 til om lag 300.000 fra 10. til 31. mars (inkludert permitterte), har antallet avtatt gradvis. Nå ligger tallet på i overkant av 170.000.

SSB venter at bedringen i arbeidsmarkedet vil fortsette den kommende tiden.

– Målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), ventes arbeidsledigheten å bli vel 5 prosent som årsgjennomsnitt for 2020. Deretter vil arbeidsledigheten falle gradvis til drøye 4 prosent i 2023, sier von Brasch.

I sin prognose forventer SSB også svak lønnsvekst i flere år fremover.

Som følge av koronapandemien ble årets inntektsoppgjør utsatt, og ny oppstart er satt til 3. august. Ettersom forhandlingene skal gjennomføres i en situasjon med høy arbeidsledighet, og lavere aktivitetsnivå internasjonalt og for eksportrettede virksomheter, tror SSB på et forholdsvis lavt tarifftillegg i år.

«Vi ser for oss at veksten i gjennomsnittlig årslønn blir 2 prosent i både 2020 og 2021. Det innebærer at reallønna øker i 2020. Med noe tiltakende inflasjon neste år, innebærer dette at reallønna faller i 2021, om lag like mye som den antas å ville øke i 2020. I 2022 og 2023 ventes reallønnsveksten å ligge i overkant av 1 prosent», skriver SSB.

Utbruddet av koronaviruset og de påfølgende smitteverntiltakene har medført et enormt tilbakeslag i norsk økonomi.

Ifølge nasjonalregnskapet falt BNP Fastlands-Norge med 4,7 prosent fra mars til april, og var dermed 11,4 prosent lavere i april enn i februar.

– Norsk økonomi er i en dyp krise, men utsiktene har bedret seg de siste ukene. Siden våre forrige prognoser fra april har vi oppjustert veksten for 2020 med hele 1,4 prosentpoeng, sier von Brasch.

– Det betyr at BNP Fastlands-Norge ventes å falle med knappe 4 prosent i 2020.