De «sårbare» mindreårige fra greske leire som Storbritannia tok imot 11. mai 2020. REUTERS/Alkis Konstantinidis
Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre vil hente asylsøkere fra Hellas, forutsatt at 8–10 andre land gjør det samme. I 2015 påtok Norge seg å relokalisere 1500 asylsøkere fra Italia og Hellas. Og dette har Norge allerede innfridd. 23. mars i år opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide, i et svar på spørsmål om flyktninger i Hellas, at vi har tatt imot 1509 asylsøkere.
Norge bidro i 2016 og 2017 frivillig til EUs midlertidige relokaliseringsordning. Til sammen ble 1509 asylsøkere fra Hellas og Italia relokalisert til Norge. 693 av asylsøkerne ble relokalisert fra Hellas til Norge. Samtidig opplevde vi at mange EU-land ikke oppfylte sine måltall.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier til NTB:
– Norge påtok seg i 2015 å relokalisere 1.500 asylsøkere fra Italia og Hellas. Dette var en del av en større europeisk relokalisering, sier Mæland.
– I ettertid viste det seg at det nesten bare var Norge som levde opp til sine løfter. Derfor er det avgjørende at andre europeiske land faktisk bidrar til å relokalisere sammen med oss, understreker hun.
Nå ønsker regjeringen å ta imot enda flere enn det Norge frivillig forpliktet seg til. Men altså, bare hvis 8-10 andre land gjør det samme. Hvorfor 8-10 andre land? Hvorfor ikke samtlige EU-land? Eller enda mer kritisk: Hvorfor i all verden påtar Norge seg frivillig å ta imot migranter som befinner seg i EU-land? Norge er fremdeles ikke med i EU, selv om Erna og regjeringen oppfører seg som om Norge er det. De andre landene er «ikke like flinke» som Norge, sies det. Hvorfor Norge skal kompensere for dette ved å overta et EU-ansvar som vi ikke har, er uklart.
Så hvor kommer antallet 8-10 land fra? Det er vel neppe tilfeldig. Jo, det viser seg at 10 land allerede har sagt ja til å ta imot migrantene:
Belgia, Bulgaria, Frankrike, Kroatia, Finland, Tyskland, Irland, Portugal, Luxembourg og Litauen har alle sagt seg villig til å ta imot mindreårige migranter fra leire på de greske øyene.
Regjeringen trenger ikke å forutsette noe som helst. De ti landene var allerede kjent i april. Men det er «realiseringen av uttakene» som teller, sier de. Betyr dette at Norge vil vente til 8 andre land har «realisert uttakene» sine? Vi vet allerede at Tyskland, Luxembourg, Sveits og Storbritannia (som ikke var på listen) har tatt imot mindreårige migranter.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier til NTB:
– Regjeringen har hele tiden ønsket en bred europeisk løsning, og nå slår vi fast hva vi mener med det. Forutsatt at minst 8–10 andre land i Europa realiserer sine uttak, så vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier med stor sannsynlighet for opphold fra leirene i Hellas.
– Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, men i tråd med Granavolden-plattformen så vil vi gjøre dette innenfor rammen for antallet kvoteflyktninger, legger hun til.
Igjen disse «sårbare» barna. Vi ser bilder fra andre land som har påtatt seg å ta imot «sårbare» barn. Dette presses igjennom av store internasjonale organisasjoner, som The Omidyar Group (eieren av Ebay).
De sårbare, mindreårige på vei fra Hellas til Storbritannia fra 12. mai 2020:
Selv ikke EU tror at disse migrantene er forfulgte. Hvorfor ville EU ellers tilby hver enkelt migrant i greske leire 2000 euro for å reise hjem?