Mens den norske regjeringen er på nippet til å bruke 17 milliarder kroner på et prosjekt for CO2-fangst under havbunnen i Nordsjøen, sier en talsmann for det tyske miljødirektoratet Umwelt Bundesamt (UBA) at denne teknologien ikke er noen løsning på klimaproblemer.
Det melder NRK.
Å fange CO₂ på fabrikker og lagre gassen under havet kan bli viktig i norsk klimapolitikk. I høst bestemmer sannsynligvis regjeringen seg for å sette i gang.
Planen er å bruke 17 milliarder – mesteparten statlige kroner – på å fange CO2 ved to fabrikker i Norge, frakte gassen med skip og lagre den under Nordsjøen.
Et viktig krav fra regjeringen er at også fabrikker i Europa vil fange sin CO2 og sende den til Nordsjøen.
Spørsmålet er om regjeringen gjør regning uten vert. UBA-seksjonsleder Benno Hain tviler på at særlig mange kommer til å benytte seg av dette. Hans innvendinger er både av teknisk og økonomisk art:
– Det er ganske langt å transportere CO2 fra kontinentet til Nordsjøen. Hvordan skal man finansiere dette? Og så vil selve transporten kreve masse energi, sier Hain.
En rapport fra UBA om fremtidig «klimanøytralitet» er ikke CO2-fangst – av og til benevnt som CSS (carbon capture and storage) – med i planene for hvordan er slikt mål skal nås.
– CCS er på nåværende tidspunkt svært komplisert og dyrt. Og det er ikke tilgjengelig på en skala som vil monne, sier Benno Hain.
Hain mener også det kan tenkes at CO2 lekker ut fra lageret:
– Hvordan kan noen garantere at CO2-en ligger lagret for alltid og ikke lekker ut? Etter hva vi vet i dag kan du ikke forutse konsekvensene av en sånn prosess.
Hverken Equinor eller den ansvarlige statsråden lar seg affisere av disse innvendingene.
Equinors pressetalsmann Eskil Eriksen mener CO2-regnskapet ved transportprosessen er gunstig og at CO2-en ligger trygt under havbunnen:
– Karbonfangst og -lagring vil kreve energi som vil innebære CO2-utslipp, men mengden CO2 som lagres er betydelig høyere enn utslippene ved å gjennomføre det, sier han.
– Vi at karbonfangst og -lagring er trygt. Dette baserer seg blant annet på erfaringene fra Sleipner, og forskningen som har blitt gjort av dette prosjektet, inkludert flere uavhengige studier.
Olje- og energiminister Tina Bru (H) er overbevist om fornuften i prosjektet:
– Karbonfangst og -lagring vil ikke løse dette alene og det vil heller ingen andre enkelttiltak eller -teknologier. CCS trekkes samtidig svært ofte frem som én av teknologiene som det vil være behov for.
Bru sier videre at det vil bli mye dyrere å nå klimamålene uten karbonfangst og -lagring.
– Av den grunn er det viktig at CCS har en framtid foran seg. CCS er også det eneste tiltaket som gir betydelige utslippsreduksjoner for flere industrier som for eksempel sement.
Norges regjering har hatt store ambisjoner om CO2-fangst tidligere. Da Jens Stoltenberg var statsminister i 2007, omtalte han et tilsvarende prosjekt på Mongstad som Norges «månelanding». Etter flere år og mange milliarder kroner ble prosjektet skrinlagt.