En afghansk mor og hennes sønn tigger utenfor en moské i Kabul på siste dag av ramadan 25. juni 2017. Foto: Omar Sobhani / Reuters / NTB scanpix

«Islam har over 1,7 milliardar tilhengarar over heile verda», kan vi lese på nrk.no.

«Tilhengere» er et helt feil ord. Fotballag har tilhengere. Å være tilhenger er en selvvalgt tilhørighet, og en lojalitet man rår over selv. Å være en tilhenger eller supporter handler om aktivt å støtte en sak, en person eller en gruppe.

Islam har derfor slettes ikke 1,7 milliarder tilhengere. Da må man omtrent regne samtlige innbyggere i land som Iran og Pakistan som tilhengere av islam. Det er de ikke. Hvor mange tilhengere islam har, er faktisk helt umulig å si.

Er de to som tigger på illustrasjonsbildet, tilhengere av islam? Eller er de offer for en totalitær ideologi som gir dem null valgfrihet?

NRKs formulering underslår at det å være muslim i mange land for mange «muslimer» er ren tvang. Å finne fram til presise antall tilhengere av et trossystem i et land der tvang og ufrihet råder, gjør stort sett bare maktapparatet selv, i sin egen propaganda.

I islam blir man født som muslim, og det er strengt forbudt å forlate religionen. Muslimske menn kan gifte seg med ikke-muslimske kvinner, men da må de konvertere til islam. Barna regnes som muslimer om faren er muslim. Det er svært utbredt at muslimske kvinner som gifter seg med ikke-muslimer, fordømmes og utstøtes, om ikke noe enda verre rammer dem.

Islamapologeter er flinke til å finne fram til unntak fra disse reglene, men en svale gjør ingen sommer.

Retten til å velge bort islam for muslimer står sentralt i den internasjonale Ex-muslims-bevegelsen. For dem er normalisering av apostasi et kjernespørsmål. Man skulle tro disse ble støttet av et bredt spekter samfunnsaktører, men det er dessverre ikke sant. Religionsfrihet skal for norske eliter gjelde for islams maktapparat, ute som hjemme, men ikke for vanlige muslimer som vil melde seg ut.

Norge er første vesteuropeiske land der statskringkasteren dekker id-feiringen bredt. I kveld sender NRK «Festen etter fasten – Id mubarak». Det er det ingen grunn til å være stolt over.

Det slår meg: Jo verre omdømmet til islam utvikler seg, preget som det er av terror, økonomisk stagnasjon, overbefolkning, sekteriske konflikter, antisemittisme, kvinneundertrykkelse, forfølgelse av og vold mot minoriteter, desto mer stoff serverer NRK oss om islams ufarlige og godmodige sider. NRK påtar seg rollen å vise fram et glanset bilde av islam.

NRK ser ut til å ville normalisere islam, men uten at dette skjer på et grundig, kritisk grunnlag, slik man bør forvente av en allmennkringkaster. Dette redaksjonelle valget bygger i beste fall på en utvendig forståelse av likeverd og toleranse mellom religioner, i verste fall på ignoranse eller feighet.

NÅ – NY BOK:

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!