Ja, takk, begge deler. Hadja Tajik (Ap) vil ha både oljevirksomhet og «grønt skifte». Hvordan henger det på greip? Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Arbeiderpartiet stiller nå krav til regjeringen om ilandføring av olje i Finnmark. Samtidig har partiet en høylytt og sterk ungdomsorganisasjon, AUF, som vil nedlegge oljevirksomheten. Det er en krevende spagat, i et parti som synes å være på konstant leting etter seg selv.

Det er NTB som melder om Arbeiderpartiets utspill om norsk olje- og gassnæring. Denne gangen handler det om hvordan oljevirksomheten skal bidra til å sikre hardt tiltrengte jobber. Og ikke om hvilken «klimatrussel» oljenæringen utgjør.

Man er vant med at de fleste rødgrønne utspill om oljenæringen, går ut på å tidfeste hvor fort næringen skal bygges ned.

Men i korona-epidemiens tid har stadig flere for alvor innsett hva det vil si for landet å ha tryggheten av oljeinntektene i ryggen.

Ikke minst i et tidligere regjeringsparti som Arbeiderpartiet er man meget vel klar over dette. Historisk er partiet tross alt fundert på økonomisk realpolitikk, industri og produksjon. Man vet at velferd for stat og enkeltpersoner til syvende og sist er avhengig av hva man har å rutte med.

Verdier en nasjon kan leve av, skapes ikke på NAV-kontorer, i kulturhus eller av bistandsorganisasjoner. Selv om en stor del av landets velgere ser ut til å tro at er slik.

Riktignok tviholder Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF på forestillingen om «klimakrisen» og dens massive betydning. Der i gården må klimaarbeid gå foran alt annet. Hensyn til økonomi og verdiskaping står knapt på agendaen overhodet. Svært få medlemmer i AUF har noensinne satt sin fot på en arbeidsplass der det produseres noe annet enn rapporter og resolusjoner.

Som en del av erkjennelsen om hva nasjonen faktisk lever av, har Arbeiderpartiets ledelse ved nestleder Hadja Tajik nå blitt opptatt av hvordan nettopp oljevirksomheten skal bidra til å løse korona-utfordringene.

– Det avgjørende for oss er å redde industriarbeidsplasser og kompetansemiljøer i Norge som er viktig for å gi olje- og gassindustrien et løft og få til det grønne skiftet, sier Ap-nestleder Hadia Tajik til Stavanger Aftenblad.

Dette er en mildt sagt noe uklar uttalelse. Hva mener hun?

Det må antagelig forstås slik at hun ønsker å sikre arbeidsplasser, hvilket er naturlig for en politiker i en økonomisk krisetid. Men for å komme olje-haterne i AUF i møte, blander hun raskt inn det såkalte grønne skiftet.

Man kan faktisk tolke henne dithen at det viktigste ved oljevirksomheten, er at den skal muliggjøre «det grønne skiftet». Trolig menes det da at den kompetansen som finnes innen olje- og gassnæringen, kan brukes til å realisere den «grønne» virksomheten politikerne ønsker seg i stedet.

Eller tenker hun kanskje at overskudd fra oljenæringen skal finansiere de enorme tapene fra ulønnsom «grønn virksomhet»?

Dette er ikke så lett å få grep om.

Så langt det også fullstendig uavklart hva det hyppig omtalte «skiftet» går ut på.

Hva slags virksomhet skal det omfatte? Hva skal produseres? Hvem skal kjøpe dette, og til hvilke priser? Hva er høykostlandet Norges konkurransefortrinn i denne sammenheng? Hvilke inntekter skal den «grønne» virksomheten gi nasjonen? Når kan det være i gang? Hvor mange arbeidsplasser vil det gi – og hvor i landet skal det foregå?

Alt dette er ubesvarte spørsmål. Man er ikke engang i nærheten av å antyde fornuftige svar. Det skal «utvikles», «utredes». Dette er den type tåke-retorikk som brukes for å «forklare» hva som ligger i det hele.

Det skapes generelt et inntrykk av at det å gjennomføre det udefinerte «grønne skiftet», er noe som vil gå svært greit. Å erstatte 300  milliarder i inntekt til staten og godt over 200 000 arbeidsplasser, krever kun litt «grønn kompetanse», «endringsvilje» og «tro på oss selv».

Alt dette er floskler og tomt prat.

Hverken noen nasjon eller bedrift kan leve av å tegne luftslott. «Det grønne skiftet» kan ikke betale en brøkdel av regningen for en velferdsstat med 800 000 offentlig ansatte, verdens kanskje dyreste helsevesen, mest omfattende utdanningssystem og mest generøse, offentlige tjenestetilbud. Kostnadene ved å drifte AS Norge er gigantiske. Da må inntektene stå i stil.

Da passer det nokså dårlig at «det grønne skiftet» først og fremst er et bunnløst sluk der penger forsvinner, ikke skapes.

Blant Aps krav til regjeringen er en realisering av ilandføringsterminal på Veidnes i Nordkapp. Hadja Tajik sier at det handler om å sikre infrastrukturen i nord.

– Vi mener at ilandføring av Veidnes har blitt undervurdert tidligere, hvilken rolle en slik terminal kan ha for ytterligere olje- og gassatsing i nord. Utgangspunktet vårt er at vi vil sikre jobber i hele landet, sier Tajik til NTB.

Det Tajik ber om, er ikke «grønne jobber», men jobber knyttet til olje- og gassnæringen.

Hva sier AUF til dette? Hva synes de om at moderpartiet så tydelig går inn for en styrket oljevirksomhet?  Skal AUF nå endelig melde overgang til SV, der de hører hjemme?

Arbeiderpartiets oljepolitikk slik Tajik nå uttrykker den, er også på full kollisjonskurs med mulig, fremtidig regjeringsmakker SV.

Forhandlingene mellom H, KrF, V, Ap, Frp, Sp og SV om tiltak for industri og sysselsetting i koronakrisen starter trolig til uken.

– Jeg har et håp om at det vil være mulig å få til et bredt forlik på tvers av partiene, sier Tajik til NTB.

Hun bør kanskje være vel så opptatt av å finne et «bredt forlik» innad i eget parti og med kommende alliansepartnere, i dette og andre sentrale spørsmål.

Det er grenser for hvor dypt man kan gå i spagaten, selv på Youngstorget.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Her kan DU bidra til vår journalistikk: