Regjeringen gransker seg selv, men holder kritikere utenfor

Statsminister Erna Solberg og professor Stener Kvinnsland, som skal lede arbeidet i granskningskommisjonen om koronakrisen, her under den daglige oppdateringen om koronavirus-situasjonen i Oslo den 24. april 2020. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix.

Regjeringen oppnevnte den 24. april en kommisjon som skal granske norske myndigheters håndtering av krisen som koronaepidemien har utløst. Granskningskommisjonen, som skal ledes av professor emeritus Stener Kvinnsland, skal etter planen levere sitt arbeid i mars 2021.

I forbindelse med utnevnelsen sist fredag uttalte statsministeren dette til NTB:

– Vi har innført svært inngripende tiltak for å slå ned smittespredningen i Norge. Selv om vi fortsatt er i en fase med høy aktivitet for å bekjempe pandemien, mener vi det er viktig å sette i gang en evaluering slik at vi kan lære for fremtiden.

Allerede samme dag hadde SV innvendinger til kommisjonens sammensetning:

SV-leder Audun Lysbakken sier til NTB at regjeringen ikke har lyttet godt nok til deres innspill, og at de vurderer å ta initiativ til en granskning i Stortingets regi, for eksempel gjennom kontrollkomiteen.

Han sier SV har etterlyst flere kritiske stemmer til dagens organisering av helsevesenet, uten å bli hørt.

Det er i utgangspunktet bemerkelsesverdig at det er regjeringen som utnevner en kommisjon til granskning av myndigheter som regjeringen selv har det øverste ansvaret for. Istedenfor checks and balances har vi bukk og havresekk. Skal utnevnelsen være egnet til å ta brodden av det ønsket Stortinget måtte ha om å styre en slik prosess?

Lysbakkens utspill kan være rent politisk motivert ut fra et kronisk ønske om å påføre regjeringen en ripe i lakken. Men kanskje er det noe substansielt i det han sier likevel.

For det viser seg nå at regjeringen ikke har funnet plass til en eneste sykepleier blant de tolv medlemmene av kommisjonen, til tross for at sykepleierne er den største yrkesgruppen i helsevesenet, som står helt sentralt i korona-håndteringen.

Fagtidsskriftet Sykepleien skriver onsdag:

Tre leger, en tingrettsdommer, en velferdsforsker, en sykkelrittleder, en generalløytnant, en pensjonert ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, en kommunikasjonsdirektør, en samfunnsøkonom, en fylkesmann og en ordfører.

Det er de 12 som regjeringen mener skal granske koronahåndteringen, og som skal levere sitt arbeid innen utgangen av mars neste år.

Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Norsk Sykepleierforbund.

Norsk Sykepleierforbunds (NSF) leder Lill Sverresdatter Larsen sier at hun har reagert med en kombinasjon av overraskelse, oppgitthet og irritasjon på at profesjonen ikke er representert i kommisjonen.

«Feil skjer. Dette må være en feil», skrev hun på Facebook-siden sin.

– Skal vi som samfunn lære noe av pandemien, må kommisjonen ha kunnskap til å kunne stille de riktige spørsmålene. Det har den ikke uten sykepleier til stede, forklarer hun.

Larsen møtte forståelse hos andre myndighetsaktører, men uten at det forandret på resultatet. Kort etter skrev hun en kronikk hvor hun forklarte det problematiske med utelukkelsen av sykepleiere. «Jeg forventer at regjeringen finner plass til en sykepleier i granskningskommisjonen», skrev hun.

Larsen har fått flere positive tilbakemeldinger, men har ikke hørt noe fra regjeringen.

– Flere skriver at de er overrasket over at sykepleiere, som den største profesjonen i helsetjenesten og de som både utøver, leder, koordinerer og organiserer tjenestene, likevel ikke er tatt med. Noen undres på om det er et bestillingsverk der myndighetene ikke vil ha fakta på bordet.

Den mistanken er høyst sannsynlig berettiget. Og en viktig grunn er tilsynelatende at NSF-lederen selv ikke har gått av veien for å påpeke alvorlige mangler ved koronahåndteringen.

Allerede den 24. mars gikk Larsen ut i Kommunal Rapport og advarte om at norske kommuner manglet «både ansatte, smittevernutstyr og ressurser til opplæring av omplassert helsepersonell».

En uke senere, den 31. mars, nedsablet Larsen kvaliteten på de ett tusen nye nødrespiratorene regjeringen hadde skaffet til veie, overfor NRK: Utstyret er ubrukelig på koronapasienter, og kan knapt kalles respiratorer. Er dette en aprilsnarr? spurte en vantro Larsen.

– Jeg er blitt kontaktet av en rekke bekymrede intensivsykepleiere, anestesisykepleiere og noen leger. Felles for dem er at det er vanskelig å se hva disse nødrespiratorene kan brukes til. De kan i hvert fall ikke brukes på koronasyke pasienter.

Helseminister Bent Høie kommenterte Larsens kritikk med hjelpeløs svada som kun var egnet til å bekrefte det hun sa, og helsevesenets bigshots vegret seg for å si noe.

Den 2. april uttalte Larsen, også denne gang til NRK at sykepleierne er redde for sin egen sikkerhet.

– Vi har eksempler på sykepleiere som har blitt koronasmittet på jobb. Mine medlemmer er bekymra og urolig, med tanke på at det mangler smittevernutstyr og at det utstyret som er kommet bare er tilstrekkelig en uke fram i tid, sier Larsen.

Sykepleierforbundets leder gikk ikke av veien for å sette poenger på spissen:

– Sykepleiere er ikke kanonføde i en krig mot korona, som dette beskrives som, sier Larsen.

Fagtidsskriftet har innhentet en kommentar fra statsministeren om sammensetningen av kommisjonen:

Sykepleien stilte følgende spørsmål til statsminister Erna Solberg:

– Hvorfor har ikke regjeringen funnet plass til en sykepleier i granskningskommisjonen som skal se på myndighetenes håndtering av koronapandemien?

– Vil regjeringen lytte til anmodningen fra lederen i Norsk Sykepleierforbund og finne en stol til, så også en sykepleier kan bli med i dette viktige arbeidet?

Her er svaret som kom fra statsministeren på e-post:

– Kommisjonen har fått et svært bredt og åpent mandat. Selv om pandemien er en helsekrise, har den berørt nær sagt alle deler av vårt samfunn. Sykepleiernes kompetanse har vært og er svært viktig i helsetjenestens håndtering av pandemien. I andre sektorer har også en lang rekke andre kritiske samfunnsfunksjoner blitt satt på prøve, og har blitt synliggjort på en helt annen måte enn før. Dette er også viktige deler av kommisjonens mandat.

– Det er ikke praktisk mulig å sette sammen en kommisjon hvor alle de kritiske samfunnsfunksjonene er representert gjennom sine ulike profesjoner. Jeg er likevel trygg på at kommisjonen samlet sett har den nødvendige kompetanse til å vurdere alle deler av sitt mandat. Jeg forutsetter at kommisjonen vil være åpen for synspunkter og vurderinger utenfra i sitt arbeid, både fra sykepleiere, Norsk Sykepleierforbund og fra mange andre.

Det er et eget fagfelt å skrive den formen for tomprat som ikke har noen annen funksjon enn å suge energien ut av den som dristet seg til å spørre en pratemaskin. Den som er god til dette, kan ha en stor fremtid ved statsministerens kontor.

Vi andre kan bare fastslå at det er hyggeligst for regjeringen med en kommisjon som ikke har noe viktig å sette fingeren på. Når Norsk Sykepleierforbunds leder har påpekt en rekke alvorlige mangler, er det nokså klart at regjeringen har klassifisert henne som en plageånd.

Dette er som vi vet en sedvanlig opptreden fra maktpersoners side overfor varslere. I Norge er det sånn at jo større makt du har, desto mindre er toleransen for kritikk. De som tar størst hensyn til sine usle små karrierer, vet naturligvis det – og innretter seg deretter.

Lill Sverresdatter Larsen ser ut til å være noe så sjeldent som en helstøpt person med ekte omsorg for medlemmene hun representerer. Slike har makten aldri likt.