Fru Justitia veier for og imot med utslåtte armer, mens den hellige visdom holder rettferdighetens skålvekt. Til sidene utøves kommutativ og distributiv rett. Detalj fra Ambrogio Lorenzettis (1290–1348) freske over godt styresett i Palazzo Pubblico, Siena.
Hytteforbudet og de koronastengte grensene står i en særstilling blant de tiltak staten har gjennomført i anledning koronaepidemien. De griper inn i to grunnleggende borgerrettigheter: eiendomsretten og bevegelsesfriheten.
Det er ingen tvil om at staten midlertidig kan gripe kraftig inn i så grunnleggende rettigheter som eiendomsretten og borgernes rett til å ferdes som de vil. Er situasjonen alvorlig nok, kan staten gå langt ovenfor borgerne med midlertidige inngrep.
Når koronatiltakene i ettertid skal gjennomgås, må det tas stilling til lovligheten av blant annet hytteforbudet og koronastengte grenser. Spørsmålet blir om situasjonen var alvorlig nok både til å gjennomføre disse tiltakene, om de gikk for langt og om de varte for lenge. Bakteppet er en epidemi. Da står den medisinske begrunnelsen for tiltakene sentralt.
Hytteforbudet var et kraftig inngrep i den private eiendomsretten. Det var kortvarig, og bør ikke gjentas. Lovligheten er det all grunn til å sette spørsmålstegn ved.
Stengning av grensene er regulert i grenseforordningen, forordning 2016/399, gjort til norsk rett gjennom utlendingsforskriften.
I EU-retten er borgernes bevegelsesfrihet en grunnleggende frihet.
Nå har grensene ikke vært stengt, men borgernes bevegelsesfrihet er begrenset ved at innreise fra utlandet medfører krav om å være i karantene i to uker. Forordningen begrenser statenes mulighet for slik midlertidig grensekontroll.
Kriteriene for midlertidig grensekontroll er regulert først og fremst i artikkel 26.
For det første forutsettes det at det må foreligge en alvorlig trussel mot den offentlige orden eller den indre sikkerhet i staten. Slik som situasjonen fortonet seg da koronatiltakene ble innført, er nok dette kriterium innfridd. En eksplosiv epidemi med potensiale for stort antall sykehusinnlagte og døde, vil kunne skape kaos.
For det andre må grensekontrollen fremstå som en relevant reaksjon i forhold til trusselbildet. Grensekontrollen må fremstå som et adekvat middel til å begrense faren. Dette kriteriet bringer øyeblikkelig de koronastengte grenser i faresonen. EU-rettens utgangspunkt er at hele EU/EØS-området er et område uten indre grenser. Det faktiske spørsmål blir om det er mer farlig medisinsk begrunnet å la borgerne fritt reise fra Frederikshavn til Oslo enn fra Toten til Kristiansand. Hvor er begrunnelsen for at det er nødvendig at den som reiser fra Karlstad til Oslo, må i karantene, men ikke den som reiser fra Stavanger til Bergen?
Det tredje kriteriet etter forordningen er at tiltaket ikke må gå lengre enn nødvendig. Det må være forholdsmessighet i tiltaket. Dette er et spørsmål om hvordan grensekontrollen gjennomføres. I starten var den meget streng. Etter hvert er det gjort noen lempninger. Det er lov å passere grenser uten å komme i karantene for å avverge betydelig materiell skade på eiendom i naboland. Videre er det lov for foreldre å passere grensen for å gjennomføre samvær med mindreårige barn. Hele tiden har de som bor i et land og arbeider i et annen, kunnet passere grensen uhindret.
Staten har ikke vært god til å håndtere forholdsmessigheten. Varer koronastengningen av grensene særlig lenger, kan praktiseringen gi seg groteske utslag. Det er fritt fram å ha samvær med mindreårige barn i et annet land, men det er forbudt å besøke alvorlig syke familiemedlemmer, også om de er i terminalfasen. Det er også vanskelig å forstå at det ikke er lov å føre tilsyn med næringsvirksomhet eller eiendommer i et naboland, men reise til og fra arbeid er fritt fram.
Forordningen forutsetter at grensekontrollen på mange måter fremstår som en siste utvei for å begrense en alvorlig trussel. Slik koronaepidemien har forløpt i Norge, bør koronastengningen av grensene opphøre straks. Tallene på sykehusinnleggelser, intensivbehandling og bruk av respirator taler sitt tydelige språk: Det er ikke lenger forsvarlig med et så inngripende tiltak ovenfor borgerne som å pålegge borgere karantene i to uker om de kommer tilbake fra et besøk i et naboland.
Når epidemien er over, må det føres en streng konstitusjonell kontroll med regjeringens håndtering av krisen, ikke minst med tanke på hytteforbudet og grensekontrollen.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
