Stengte grenser og koronapandemien bidrar til økt migrasjonspress på EUs yttergrense, ifølge Schengen-landenes innenriksministre.
Ministrene møttes i en videokonferanse tirsdag der de hadde en tettpakket dagsorden. Ett av temaene altså var hvordan altså koronautbruddet påvirker migrasjonen til unionen.
– Vi ser økt trykk både øst og sentralt i Middelhavet, inkludert ruten over Vest-Balkan og på Atlanterhavsruten via Kanariøyene, sa møtets vert, kroatiske Davor Bozinovic. Samtidig viste EUs statistikk en nedgang i ulovlige grensekryssinger i mars.
– Enkelte land er bekymret for det presset som bygger seg opp i land som Libya og Marokko. Situasjonen er krevende både i EU-land, i tredjeland og i leirer, sier statssekretær Hilde Barstad (H) i Justisdepartementet til NTB. Hun deltok på møtet sammen med justisminister Monica Mæland (H), som måtte gå videre da møtet dro ut i tid.
Mindreårige
Et tiltak som har bidratt til å lette belastningen for Hellas, er at Luxembourg og Tyskland har tatt inn et antall mindreårige asylsøkere. Til sammen ti EU-land har sagt de vil ta imot minst 1.600 barn og ungdommer, sier EU-kommissær Ylva Johansson.
– Norge har sagt at vi må avvente, og at vi ikke kan svare på dette nå, sier Barstad. Hun sier at flere av de landene som har sagt ja, har tatt forbehold om at det ikke kan skje slik situasjonen er nå.
Barstad påpeker også at EU-kommisjonen jobber med å få på plass nye felles prosedyrer i migrasjonsarbeidet. Johansson sa at arbeidet med den nye såkalte migrasjonspakten stort sett er ferdig, og hun håper å kunne presentere den snart.
Apper og grenser
Et annet tema på møtet var bruk av ulike apper for å spore smitte og varsle utsatte personer. I en runde «rundt bordet» presenterte de ulike landene sine løsninger, men det var ikke noen videre diskusjon om appene, forklarer Barstad.
Ministrene snakket også om situasjonen ved EUs indre grenser og begrensningene på bevegelse mellom landene. Her sier Barstad at det var bred enighet om at man ønsker å heve restriksjonene så fort det er mulig.
– Men alle understreket at det må skje kontrollert og gradvis og i tråd med helsesituasjonen. Alle landene har tiltak i kraft til ulike datoer i mai og noen enda lenger, forklarer Barstad.
Tilpasset kriminalitet
Ministrene redegjorde også for endringer i kriminalitetsbildet under krisen og hvordan organisert kriminalitet har tilpasset seg den nye situasjonen. Bozinovic trakk blant annet fram cyberangrep, nettsvindel og salg av falsk verneutstyr, mens Norge pekte på økt risiko for seksuell utnyttelse av barn via nettet.
– Vi uttrykte også bekymring for økt bruk av vold i nære relasjoner, sier Barstad.
Flere av de andre landene hadde lignende bekymringer.
(©NTB)