EU vil utnytte koronakrisen til å fremskynde «det grønne skiftet»

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under en pressekonferanse i Brussel den 23. april, etter EU-toppmøtet avholdt som videokonferanse samme dag. Foto: Olivier Hoslet via Reuters / Scanpix.

Selv om det fremdeles er uklart hvor mye penger EU vil sette av til økonomiske tiltak etter koronakrisen, og hvordan finansieringen rent teknisk vil skje, er det ingen tvil om at unionen kommer til å bruke kjempebeløp, i størrelsesorden hundrevis av milliarder euro, på en strategisk måte i løpet av de neste par årene.

Hvordan skal disse midlene brukes?

Det mest naturlige ville være å kompensere de personene og bedriftene som har lidd store tap som følge av restriksjonene myndighetene innførte for å bekjempe epidemien. En del av pengene vil da også formodentlig bli benyttet til dette.

Men det er ingen tvil om at EU sentralt nå ser sitt snitt til å utnytte koronakrisen for andre formål. De færreste vanlige mennesker vil ofre klimaendringer særlig mange tanker i tiden etter denne krisen, men det vil EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Allerede kort tid etter tiltredelsen i fjor kunngjorde hun at «den europeiske grønne given er vår nye vekststrategi». Hun snakket om «klimanøytralitet» innen 2050 og kalte det Europas «månelanding». I Norge fikk hun straks skryt både av regjeringen og NHO. Av erklæringen hun gav etter EU-toppmøtet torsdag, forstår man at hun ikke er kommet seg ut av det grønne kjøret. En betydelig del av pengene EU nå legger på bordet, vil gå med til «det grønne skiftet».

Innledningvis sa von der Leyen at EU-kommisjonen under møtet fikk i oppdrag av statslederne å «forme vår kollektive respons på krisen». Var nå det så lurt? Det grønne skiftet kommer høyt på listen over tingene von der Leyen vil fremme i tillegg til skadebegrensning:

We have to design a common, future-proof answer to this, to ensure the integrity and the cohesion of the Single Market and its shared prosperity. The response that we will have to give must be first repair crisis damage and then generate recovery, build resilience and guide our economies along the path of the green and the digital transitions in a fair manner.

Det betyr i praksis at det vil deles ut mer penger blant annet til den cowboy- og gangsterbransjen som er rede til å rasere naturen med vindmøller for å innkassere lettjente offentlige penger.

Kommisjonspresidenten nevnte sin foretrukne variant av new deal enda en gang i talen etter toppmøtet, da hun skisserte strategiske satsningsområder:

Let me name four areas that I am speaking of: increased financial support for investment and reforms in Member States and cohesion – that is where the bulk of the investment will go to; more investment of course into our modern policies – this is the European Green Deal, digital transition and increased strategic autonomy; a smaller part will go into improving the resilience of our common crisis response tools – that is the lessons learnt in this crisis; and of course, there has to be a pillar which is strengthening our support to our neighbourhood and partners.

Sjansene er altså store for at mange krisepenger vil gå med i et sluk hvor de ikke vil komme europeiske borgere til gode, men snarere havne i lommene på bedrifter som i praksis mottar en formidabel politisk tjeneste uten at det forbedrer miljøet.

Det er all grunn til å tro at Norges regjering vil gjøre noe lignende. Den 19. april meldte NTB:

Sammen med næringslivet skal regjeringen kartlegge hvordan Norge best mulig skal komme seg ut av koronakrisen. Statsminister Erna Solberg deltar på flere møter.

Allerede mandag leder statsministeren et ekstraordinært møte i regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet. Dagen etter møter hun representanter fra industri-, olje- og energinæringen.

Solberg skal også i innspillsmøter med gründere, handels- og servicenæringen og grønne initiativ og klimapådrivere.

Det Erna Solberg sier, virker ikke sjelden som snytt rett ut av nesen på folk som von der Leyen, og det ergrer både statsministeren og partiet hennes grenseløst at Norge ikke er helt med i EU. I mellomtiden legger hun politikken sin så tett opp til unionens som mulig.