Foto: Ints Kalnins / Reuters / Scanpix. Grafikk: Lovepik. Komposisjonen er Documents.

Siden april 2018 har DNBs klimafond Eco Absolute Return retail A hatt et verdifall på nær 40 prosent. Til sammenligning har hovedindeksen på Oslo Børs falt omtrent 15,5 prosent i samme periode. Nå avvikles fondet.

Dagens Næringsliv DN omtalte det samme fondet for et snaut år siden, den gang under overskriften «DNBs verste fond har falt nær 21 prosent det siste året». Regner man på perioden før børsfallet på grunn av koronakrisen satte inn for fullt 20. februar i år, hadde DNB-fondet et verdifall på 35,5 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs steg 8,5 prosent.

– Dette er naturligvis synd både for kundene og oss som forvalterteam. Vi trodde vi skulle klare å snu salget og utviklingen, men det har vi dessverre ikke fått til, sier Jon Sigurdsen.

Han er, sammen med Christian Rom, forvalteren bak DNBs klimafond Eco Absolute Return retail A.

DNB understreker imidlertid overfor DN at det er manglende størrelse på fondet som er hovedårsak til avviklingen. DNB vil ikke gå ut med antall kunder, men forteller at fondet har en forvaltningskapital på 86 millioner kroner. For ett år siden var forvaltningskapitalen 134 millioner.

Eco-fondet har hatt en såkalt long/short-strategi, der man tar posisjoner i aksjer der kursene forventes enten å stige eller å synke. På den måten skal man i teorien være uavhengig av den generelle børsutviklingen.

Størstedelen av investeringene skulle være i selskaper som er eksponert mot vind, sol, biodrivstoff, vannkraft, jordvarme eller andre relevante fornybare energier.

Forvalterne innrømmer også at de har hatt problemer med modeller som bommer på enkelte aksjer.

– Mange aksjer som i våre modeller var klart overvurderte, ble bare dyrere og dyrere med fallende renter.

En av Norges fremste akademikere innen finans, professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH), har tidligere vært svært skeptisk til «grønne» investeringer, gjerne forkortet til ESG (Environmental, social and corporate governance eller Miljø, sosial og styring, legg gjerne til «bærekraftig» også). Johnsen har ikke tro på begrepet «Doing well while doing good», som fondsforvaltere slår seg på brystet med når de investerer i grønne aksjer.

Grunnlaget for deres investeringer i fornybaraksjer spesielt og ESG-aksjer generelt har vært at investeringene både er bra for samfunnet og at de gir god avkastning.

Johnsen fremhever er at hans syn er det motsatte av hva fondsforvaltningsselskaper hevder.

– Investorene vil forvente å tape på investeringer i ESG-selskaper i forhold til investeringer i andre selskaper, sa han til Finansavisen i februar.

Diskusjonen i Finansavisen den gang dreide seg om hvilket avkastningskrav man burde anvende på ESG-investeringer generelt og aksjen NEL spesielt.

– Når investorer går fra grisete til gode grønne aksjer som NEL, vil det kunne presse ned prisen på de dårlige aksjene og prisen opp på de gode aksjene, sier Thore Johnsen.

– Reprisingen betyr at forventet avkastning vil reduseres for de gode og øke for de dårlige, som tilsvarende kan bety lavere avkastningskrav for gode selskaper og økt krav for dårlige selskaper.

– Effekten av investorenes grønne porteføljeskifte kan med andre ord være at vi får større investeringer i gode prosjekter og mindre i dårlige. Investorene tar kostnaden ved forventet lavere avkastning på grønne porteføljeinvesteringer, sier Johnsen. […]

– Er grønnmalingen verdt dette tapet for investorene? spør Johnsen.

Hva som er «grønt» og ESG-kompatibelt, kan man i mange tilfeller sikkert diskutere. Nok en gang gjelder det gamle jungelordet om at «it’s all in the presentation».

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 299 til 210 kroner!