Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Helsevesenet og økonomien i Norge er under ekstremt hardt press. Permitteringer og konkurser brer om seg. Når koronaviruset nå sprer seg stadig mer også i de fattigste landene, ber generalsekretær Birgitte Lange likevel regjeringen om å øke den globale innsatsen,

– Selv i denne krevende tiden kan vi ikke bare tenke på oss selv. Vi kan ikke, og har ikke lov til, å glemme verdens fattigste og mest sårbare. Statsminister Erna Solbergs oppfordring om en dugnad for å beskytte de mest sårbare her hjemme må også gjelde internasjonalt. Ellers svikter vi vårt moralske ansvar for å vise global solidaritet, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna til Vårt Land.

Organisasjonen ønsker også at bistandsbudsjettet økes til mer enn den fellespolitiske enigheten om 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Ekstraordinære tider krever ekstraordinær innsats i fattige land med allerede underfinansierte budsjetter.

Dessuten vil Redd Barna at Norge skal ta imot 5.000 kvoteflyktninger per år (opp fra dagens kvote på 3.000), samt bidra til å relokalisere 750 flyktninger fra flyktningleirene i Hellas.

– Dagens nivå på 3.000 kvoteflyktninger er veldig lavt. I en situasjon med rekordlavt antall asylsøkere har Norge kapasitet til å ta imot langt flere, og 5.000 kvoteflyktninger på litt sikt er helt overkommelig. Dersom de skal i karantene på grunn av koronapandemien, er det massevis av ledig kapasitet for eksempel på hotellene i Gardermoen-området og på ankomstsenteret i Råde i Østfold, sier Lange.

– Her må vi selvsagt ta hensyn til smittevern i den fasen vi er i nå, og finne gode løsninger på sikt, understreker hun.

Lange peker også på at mange barn i skolepliktig alder risikerer å miste skolegangen på grunn av stengte skoler, og frykter et alvorlig tilbakeslag i kampen for å nå FNs bærekraftsmål for 2030 om at «alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet, som kan gi dem relevant og reelt læringsutbytte».

– Vi vet dessverre at når barn i disse landene av ulike grunner blir tatt ut av skolen for en periode, så øker risikoen for varig skolefrafall. Mange får ikke komme tilbake til skolen fordi foreldrene heller vil bruke dem til å skaffe arbeidsinntekt eller hjelpe til hjemme, sier Lange.

Hun frykter også at mange barn, særlig i konfliktområder og i familier med en problematisk hjemmesituasjon, vil miste skolen som et viktig fristed der de er i noenlunde trygghet. I tillegg risikerer mange barn å miste foreldre og andre omsorgspersoner i epidemien.

I et opprop i regi av Flyktningehjelpen i forrige uke tas det til orde for at Norge «trapper opp den globale dugnaden som ikke stopper ved våre grenser». Samtidig advarer flere norske hjelpeorganisasjoner statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) mot å kutte bistand for å finansiere koronainnsatsen i Norge:

– Et utbrudd i fattige og sårbare stater vil være svært alvorlig og vil kunne få katastrofale humanitære konsekvenser, heter det I oppropet fra Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Røde Kors.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!