Midt i den pågående koronakrisen har faktisk.no funnet det verdt å avlegge Document en visitt for en sak som lufter tanker om asylsøkeres bevegelighet.

Det stemmer ikke at asylsøkere har fri bevegelighet, skriver dette selvutnevnte medieoverhuset, og innhenter forsikringer fra utlendingsmyndighetene om at asylsøkere som er plassert i mottak, er under kontroll.

I utgangspunktet er det litt bemerkelsesverdig at journalister i praksis opptrer som et slags kommunikasjonsapparat for myndigheter som ønsker å gi inntrykk av kontroll, og det i en situasjon hvor det er så mange slags beredskapsmangler som kommer til syne – takket være journalister som rent faktisk (sic) gjør jobben sin.

Av utlendingsmyndighetenes meddelelser til faktisk.no går det frem at smitteverntiltakene overfor asylsøkere avhenger av det de selv forteller om reiseruten. Asylsøkeres ord tas altså for god fisk. Der har du den mentale beredskapen i Norge. I Nederland fastslår myndighetene derimot at de ikke kan vite hva slags reiserute asylsøkere har brukt, og suspenderer mottaksapparatet.

Til dette med den frie bevegeligheten, så har asylsøkere beveget seg mer eller mindre fritt til Norge, og fortsetter å bevege seg fritt inne i vårt land helt til de fritt beveger seg til en myndighet for å ytre ordet «asyl». Det kan se ut som om faktisk.no kun er interessert i bevegelsene etter at ordet «asyl» er ytret.

Men hva om noen som har spasert over grensen ute i skogen, i stedet drar rett til fetteren sin på Lillestrøm og venter med å melde seg for myndighetene? Er det fetteren som ser til at karantenen overholdes?

Etter at ordet «asyl» er ytret, plasseres søkeren i karantene innenfor et gjerde med kameroveråkning og vakthold, får vi høre. Andre steder i verden har slike sikkerhetsforanstaltninger vist seg vanskelig å håndheve. Journalister har av og til filmet asylsøkere som hopper over gjerder.

Men i Norge var alle enige om at alt var på stell, og at den som speidet etter skyer i horisonten, var en fæling.

God natt, og sov godt.

PS. Faktisk.no opplyser at de forgjeves har prøvd å kontakte Document. De kan vanskelig ha prøvd særlig hardt. Kanskje har én mail til én person druknet i fem hundre andre? Sannelig om vi vet. Det spiller mindre rolle. De som ønsker å få tak i oss, klarer det.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!