Arkivfoto: Andrew Kelly / Reuters/ NTB scanpix

New York-børsene stupte mandag, og den industritunge Dow Jones-indeksen falt med 12,9 prosent, den største nedgangen på en dag siden 1987.

Den bredt sammensatte S&P 500-indeksen falt med 12 prosent, mens den teknologitunge Nasdaq-indeksen falt med 12,3 prosent.

Den kraftige nedgangen begynte alt fra morgenen av og førte til at den såkalte panikkbremsen ble slått på og handelen ble stengt i et kvarter. Dette har skjedd hele tre ganger i løpet av de siste seks børsdagene.

Panikkbremsen slås på når S&P 500-indeksen faller med mer enn 7 prosent.

Bred nedgang
Mandagens nedgang var bred og rammet alt fra storbanker til oljeselskap og store teknologiselskap.

Børsverdien på flyprodusenten Boeing falt med hele 23,8 prosent mandag, Citigroup-aksjen falt med 19,6 prosent og JP Morgan Chase og Bank of America falt begge med rundt 15 prosent.

Oljeselskapene Chevron og Halliburton raste også i verdi, henholdsvis med 16,4 og 16,9 prosent. Det skjedde etter at prisen på nordsjøolje falt med 3,8 dollar fatet til 30,05 dollar.

Ikke beroliget
Børsraset kom til tross for at den amerikanske sentralbanken søndag overraskende kuttet styringsrenta til bankene med et helt prosentpoeng til mellom 0 og 0,25 prosent i et forsøk på å beskytte amerikansk økonomi mot følgene av korona-pandemien.

Millioner av amerikanere sitter nå i hjemmekarantene eller er permittert, og virksomheter over hele landet har måttet stenge dørene.

Myndighetene har pålagt barer, restauranter, kasinoer og treningssentre å stenge, og oppfordrer folk til å avstå fra reiser. Alt dette har ført til en kraftig oppbremsing i økonomien.

Vage løfter
Markedene har heller ikke latt seg berolige av president Donald Trumps løfte om 500 milliarder kroner i føderale midler for å bekjempe epidemien, eller de mer vage løftene han har kommet med om skattelettelser og krisehjelp til næringslivet.

Presidenten har samtidig høstet skarp kritikk for å ha kuttet i budsjettet til USAs senter for smittevern CDC.