«Kapitan Dranitsyn» sitter fast i ismassene i Arktis. Foto: Rosmorport
Ikke før har Erna Solberg vendt hjem fra sin «klimatur» til Svalbard, før vi får nok et talende bevis på hvor lite hold det er i pratet om den dramatiske oppvarmingen i Arktis. Den kraftige russiske isbryteren «Kapitan Dranitsyn» kjemper mot voldsomme ismasser som strengt tatt ikke skulle vært der.
For bare noen dager siden var statsminister Solberg på Svalbard med en gruppe internasjonale politikere fra «FNs pådrivergruppe» for de såkalte bærekraftmålene.
Et av formålene med reisen var å konstatere hvordan den globale oppvarmingen (menneskeskapt, selvsagt) gir seg spesielt store utslag på Svalbard. Blant annet er det visstnok ikke særlig kaldt der lenger.
Det så riktignok litt pussig ut da dette politikerfølget på sin «oppvarmingsekspedisjon» sto innpakket i tykke klær og hutret i godt under minus 20. Men de store mediene som fulgte reisen, valgte høflig nok å ikke pirke i dette nokså åpenbare paradokset.
Alle var enige om at det hadde vært en varm og fin tur. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Journalistene var for travelt opptatt med å holde mikrofonene støtt, så Solberg kunne få fremført sitt klimabudskap uten avbrytelser.
Denne nye formen for lavmåls ikke-journalistikk er nå nedfelt som standard praksis i en rekke store medier, blant annet NRK .
Bare kort tid etter at Erna Solberg kom hjem fra denne famøse reisen, inntraff en hendelse som setter hennes opptreden der i nord i et enda mer latterlig lys.
For nok en gang har et kraftig polarfartøy fått problemer i polare farvann. Nå gjelder det en formidabel russisk isbryter. Det er The Barents Observer som melder om dette. Det skal svært mye og mektig is til for at slike kraftfulle fartøyer sliter med å komme frem. De er konstruert nettopp for å ferdes under ekstreme arktiske forhold.
På grunn av uventet mye is måtte isbryteren «Kapitan Dranitsyn» jobbe så hardt og bruke så mye tid på å bakse seg frem, at den gikk tom for drivstoff og trenger hjelp.
«Repeatedly, the ship had to wait for improved weather and ice conditions, change course and circumvent extreme icy parts. On some of the days, the icebreaker managed to sail only 20 miles per day, a distance it normally manages to break through in a couple of hours, ship owner Rosmorport informs.»
Det hele blir ikke bedre ved at den russiske isbryteren var på vei for å redde et annet, innefrosset polarfartøy, nemlig tyske «Polarstern».
«Ice thickness in parts of the area is as much as 160 cm and several places pack ice hummocks have grown several meters tall», skriver The Barents Observer.
Nå skal det sendes ut et tredje skip for å hjelpe «Kapitan Dranitsyn», nemlig isbryteren «Admiral Makarov».
Spesielt påfallende og nesten komisk blir alt dette med tanke på at det ifølge rådende klimaretorikk nærmest skulle være fritt for is der oppe nå. Det er etter sigende blitt svært mildt i Arktis, på grunn av de menneskeskapte klimaendringene. I beste fall kunne man akseptert et tynt sørpelag.
Men metertykk is? Hvordan henger dette sammen? Fortalte Erna Solberg bærekraftgruppen fra FN om hvor uvanlig mye is det er oppe i nord i år?
Her er det faktisk en hel del som skurrer alvorlig. Kartet er ikke i nærheten av å stemme med terrenget. Det bildet som tegnes av de hyppig omtalte klimaendringene i Arktis, viser seg i svært mange tilfeller å være ren fiksjon.
Ingen i de store mediene stiller de opplagte spørsmålene ved dette. De spiller lydig på lag med makthavere og pamper i klimaindustrien. Det er dét de har definert pressens nye rolle til å være. De er blitt ukritiske referenter. Enkelte av dem er visst fortsatt stolte av jobben de gjør, noen kaller seg til og med «klimajournalister».
Fra visse hold vil det hevdes at slike isforhold i Arktis nå er svært uvanlig. Trenden de senere år er mer varme og mindre is, og et enkelttilfelle som dette endrer ikke på dét.
Da er det på sin plass å sitere mer fra The Barents Observer:
«It is not the first time that the “Kapitan Dranitsyn” is experiencing ice conditions that are beyond the limits of its capacities. In the winter of 2018, the icebreaker got ice-locked for several months as it delivered goods to the east Arctic town of Pevek.»
I tillegg kan det minnes om det norske «klima-toktet» med MS «Malmö», som til de ombordværende klimaaktivistene og forskernes store forbauselse satte seg fast i isen i polarhavet midt på sommeren 2019. Dette er omtalt i en artikkel i Document:
«Det er avisen Nordlys som skriver om MS «Malmö», som tirsdag denne uken satte seg fast i polarisen ved Svalbard, sørvest i Hinlopenstredet.»
Stort bedre gikk det ikke med det norske forskningsskipet «Kronprins Haakon» sist sommer:
«Kronprins Haakon måtte i helgen snu i et forsøk på å nå 86 grader nord. Skipet forsøkte å nå lenger nord enn det Fridtjof Nansen gjorde i 1895», skrev Sysla.
Massevis av istrøbbel for polar skipsfart både i 2018, 2019 og nå i 2020. Trenden i retning av mindre is synes rett og slett uklar.
Men om klimaaktivistene ikke har rett i praksis, så har de det kanskje «i prinsippet»? Deres overbevisning og politikk lar seg uansett ikke rokke av virkeligheten. Dét skulle tatt seg ut.
De vet best. Naturen tar feil.
Forhåndsbestill Peder Jensens bok til spesialpris her!
