Iram Haqs film fra 2017 Hva vil folk si? fikk en overstrømmende mottakelse. Den skildrer 16-årige Nisha som lever i to verdener, en norsk og en paksitansk. Da foreldrene tar henne på fersken med en norsk kjæreste, blir hun sendt til Pakistan. Men det er langt vanskeligere å forholde seg til at det samme skjer i full offentlighet i Norge. Slik blir Norge gradvis mer pakistansk. 

Mens politikerne lover fokus på sosial kontroll, arrangerer det pakistanske miljøet ekteskap for barna sine i full offentlighet. I helgen kan du finne ektefelle til barna dine.

På facebooksiden Muslimske Events i Norge får man et innblikk i hvor vanskelig integrering er i praksis. På godt norsk formuleres oppfordringer til sosial kontroll av de unge.

«Å finne ristha er å finne ektefelle. Vi har en samling der kvinner deltar. Her presenter det profiler av gutter og jenter som ønsker å gifte deg. Folk kommer i kontakt med andre familier. Det er mange som har fått hjelp. Vi har foreløpig mange pakistanere som kommer, men vi ønsker å komme i kontakt med folk fra andre land også. Formålet er å hjelpe kvinner slik at de kan finne ektefelle for sine gutter og jenter.»

Hafiza Rabia Iftikhar som oppfordrer mødre til å styre over barnas valg av ektefelle, er ingen hvem som helst. Hun framstår med en svært aktiv profil i sosiale medier, og er kvinnelig lærd ved Jamia Islamia Trossamfunn og Styreleder i Syeda Fatima Zahra Trust. Scroller man nedover facebooksiden finner man mange tilsvarende ristha-arrangementer. Mens andre norske ungdommer har friheten til å velge egne kjærester, må de norsk-pakistanske ungdommene følge avtaler som tas på deres vegne.

Avtaleekteskap eller tvangsekteskap

Det er en grunnleggende menneskelig rettighet å selv bestemme hvem man vil gifte seg med. Mens avtaleekteskap er lovlig, er det ulovlig å gjennomføre tvangsekteskap. Men skjæringspunktet mellom de to er svært utydelig. Press innad i  lukkede trossamfunn er realiteten for svært mange barn og unge i Norge i dag. Det som framstår som en avtale er ofte i praksis tvang.

De som utsettes for tvangsekteskap, risikerer alt fra alvorlig og livstruende vold hvis de unnlater å rette seg etter voldsovergripernes ønsker om ektefelle, til tunge sosiale sanksjoner i eget miljø. Avtalte ekteskap forekommer i miljøer preget av æreskultur, og rammer grunnleggende verdier knyttet til personlig frihet og integritet for dem som utsettes for det.

Når det arrangeres ristha rammer det unge mennesker som har liten reell mulighet til å forsvare seg mot avtalene som inngås på deres vegne, i og med at de inngås av familiemedlemmer og andre nærstående.

Krav om kontroll

Regjeringen har utarbeidet en Handlingsplan mot negativ sosial kontroll. Et godt sted å starte er å oppsøke nettopp disse arrangementene, som foregår i full offentlighet. Når det utøves tvang mot barn og unge er det et reelt lovbrudd, og det bør møte tung motstand. Praksisen vitner om manglende interesse og respekt for både menneskerettigheter og norsk lov, og er svært integreringshemmende. Ved å stilltiende se på dette som noe eksotisk og frivillig, taper alle parter. Dette er selvvalgt segregering av det pakistanske miljøet. Å ikke møte det med kontroll og sanksjoner er å svikte de unge som utsettes for det. De har slik praksis er i dag ingen mulighet til å velge å leve frie liv.