Blå flagg med NRKs logo utenfor «Det hvite hus» på Marienlyst. Flaggene burde heller ha vært i rødt for å signalisere den totalitære retningen NRK nå legger til syne. Foto: NRK.no

– Målet med NRKs klimajournalistikk er å sette alle i Norge i stand til å delta i klimadiskusjonene og gjøre gode valg og på den måten styrke og utvikle demokratiet, heter det i et nytt strategidokument fra NRK.

Det er fagbladet Journalisten som har historien. Demokrati er honnørordet som kan brukes til alt, også til ensretting og ulike former for forhåndssensur. Spørsmålet er om NRK i stedet svekker demokratiet med sitt ferske dokument. 

Strategidokumentet forutsetter at journalistene ikke lenger skal lage saker som reiser tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. Årsaken til klimaendringene er et udiskutabelt faktum. Det skal også gjenspeiles i NRKs fremtidige klimajournalistikk:

Rådende klimaforskning viser at menneskeskapte klimaendringer finner sted. NRK er faktaorienterte og legger dette til grunn for dekningen sin.

Med dette utgangspunktet blir det heller ikke et spørsmål om man skal handle for å motvirke klimaendringene. Det blir i høyden et spørsmål om hvor kraftige klimatiltak som trengs:

De viktige debattene i samfunnet dreier seg nå om hvordan man skal tilpasse seg eller dempe oppvarmingen. Vår dekning bør primært handle om hvordan det handles, ikke om det skal handles.

Såkalte klimafornektere skal behandles på en helt bestemt måte, slår den nye planen fast:

Vær oppmerksom på den falske balansen: NRK er opptatt av å dekke alle sider av en sak, men når vi slipper til de som fornekter klimavitenskapen, krever det at vi stiller de rette motspørsmålene. Dersom NRK ofte løfter frem debatten om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte, kan vi gi publikum inntrykk av at forskerne er mer uenige enn de faktisk er. 

Astrid Rommetveit, som har vært prosjektleder for arbeidet med NRKs klimastrategi, forteller til fagbladet Journalisten at NRKs redaktører støtter den nye strategien. Hun forteller også hvor grensen går for hvor kritiske statskanalens journalister kan tillate seg å være. FNs klimapanel er det nye «nullpunktet», og her er det ikke lenger rom for tvil. Fordi klimaforskning er noe som er komplisert og vanskelig tilgjengelig, skal det heller ikke problematiseres av NRKs journalister:

Den nye strategien gjør at NRK-journalistene er sikre på hvor «nullpunktet» ligger, sier Rommetveit.

Den rådende vitenskapen fra FNs klimapanel skal være utgangspunktet – nullpunktet – for journalistikken.

– Det skal ikke være opp til hver enkelt journalist å avgjøre dette. Det er en vanskelig materie å gå inn i, sier hun.

En kunne jo anta at NRK-journalistene ville finne denne formen for umyndiggjøring uheldig. Så langt synes den imidlertid ikke å ha ført til noen større debatt, noe Rommetveit for øvrig bekrefter på NRKs vegne:

– Det har ikke vært vanskelige diskusjoner, men den enkelte journalist har kjent på en usikkerhet. De får ofte mye respons på sakene de lager, som ikke alltid er så positiv. Da er det greit å vite at man har redaktørene i ryggen.

Tydeligvis er enigheten rundt «en vanskelig materie» såpass stor i NRK at det virker greit å binde journalistikken til FNs klimapanel (IPCC) for fremtiden. Egentlig et litt merkelig utgangspunkt ettersom rapportene fra IPCC ikke er rent vitenskapelige, men også politiske av natur. For eksempel utvikles og godkjennes rapportenes sammendrag av de ulike lands regjeringer. Fra kritikerhold har det også blitt pekt på at klimapanelets mandat er for ensidig i vitenskapelig sammenheng, og at IPCCs rolle ikke tar tilstrekkelig høyde for å undersøke mulige alternative årsaker til klimaendringer: 

The role of the IPCC is to assess on a comprehensive, objective, open and transparent basis the scientific, technical and socio-economic information relevant to understanding the scientific basis of risk of human-induced climate change, its potential impacts and options for adaptation and mitigation. IPCC reports should be neutral with respect to policy, although they may need to deal objectively with scientific, technical and socio-economic factors relevant to the application of particular policies.

IPCCs rolle er å vurdere en omfattende, objektiv, åpen og gjennomsiktig basis av den vitenskapelige, tekniske og samfunnsøkonomiske informasjonen som er relevant for å forstå det vitenskapelige grunnlaget for risiko for menneskelig indusert klimaendring, dens potensielle konsekvenser og muligheter for tilpasning og skadebegrensning. IPCC-rapporter bør være nøytrale med hensyn til politikk, selv om de kan trenge å forholde seg objektivt til vitenskapelige, tekniske og samfunnsøkonomiske faktorer som er relevante for anvendelsen av spesielle retningslinjer.

NRK er ikke en typisk klimaskeptisk stemme i offentligheten, så spørsmålet er om statskanalen har noe å tjene på det nye strategidokumentet, utover å utrykke skriftlig den konsensus som antakelig allerede eksisterer internt i de ulike redaksjonene. På den annen side bidrar dokumentet til å så tvil om statskanalens evne til objektivitet, og det vil utvilsomt fungere som ammunisjon til påstander om politisk slagside og aktivisme i klimadebatten.

Uavhengig av hva man måtte mene om det vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapte klimaendringer aktualiserer strategidokumentet noen prinsipielle problemstillinger. Påstanden er at det går på bekostning av NRK-journalistenes mulighet til frie og uavhengige undersøkelser. Journaliststanden har selv definert sitt samfunnsoppdrag gjennom et etisk regelverk (Vær varsom-plakaten).

I plakatens pkt. 1.1 heter det at «en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn«.

I pkt. 1.2 står følgende: «Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk«.

Som statsfinansiert kringkaster har NRK et særskilt ansvar her. 

NRKs nye klimastrategi innebærer et brudd med den samfunnsrollen som gjenspeiles i bestemmelsene over. Fordi det synes å være utbredt enighet om klimaårsakene, kan det kanskje hevdes at det ikke betyr så mye. Men her står vi ved porten til et mer grunnleggende problem. For. Hvorfor skal NRKs interne føringer for hva som er tillatt å problematisere begrenses til dette spørsmålet? Også på andre samfunnsområder vil en tilsvarende formel enkelt kunne begrunnes i ønsket om å «styrke og utvikle demokratiet».