Kent Andersen Arbeidernes dag har blitt en parodi. Et teater fra fortiden, med nye skuespillere som hverken kjenner rollen eller publikum: Globalister, elitister, hvitsnipper, hysterikere, moralister, grønne kommunister, røde kommunister, og nå også barn med fletter, har kuppet hele kampen for rettferdighet og utjevning.
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
