Hunnbjørn i polisen 1. februar 2018. Foto: Anthony Pagano / Reuters / Scanpix.

Isbjørnen har vært klimaindustriens store maskot, og har vært frontet som det viktigste eksemplet på hvordan vi mennesker ødelegger naturen & jordkloden med våre CO₂-utslipp, som igjen skaper ukontrollert global oppvarming. Det er ikke måte på hvor mange propagandabilder vi ble tvangsforet av fortvilte, sulte isbjørner som klamret seg desperat til smeltende isflak, med bebreidende blikk mot kamera. Men det var bare løgn. Isbjørnen har det helt fint.

For ti år siden mente 97 % av klimaforskerne at antallet isbjørner ville synke med 67 prosent innen våre dager. Dessverre for de bombastiske klimaforskerne, så trumfer observasjoner fra virkeligheten enhver teori, påstand, fremskriving eller spådom, og de observasjonene er krystallklare – like krystallklare som HDTV-bildene fra Holmenkollen: Det er snø og vinter, fordi det finnes ingen katastrofal global oppvarming. Dere tok feil. Og ferdig med den diskusjonen.

Urbefolkningen i Canada har det på samme måte. De ser ikke sultne, utmagrede isbjørner streife rundt på desperat jakt etter mat i varmen, slik Al Gore & Co skremte alle med. Inuitene ser feite fine isbjørner trives godt i kulda, og går på streifjakt etter inuitter – og det problemet har blitt så stort at Inuit-ledere har bedt den canadiske regjeringen innføre mer isbjørnkontroll, ettersom angrep mot den innfødte befolkninger har økt dramatisk de siste årene. Det innebærer fellingstillatelser.

Fasiten viser at isbjørner har det helt fint i kulda

I 2017 ga den London-baserte tenketanken Global Warming Policy Foundation ut rapporten «State of the Polar Bear Report», hvor zoologen Susan Crockford påpeker at antallet isbjørner slett ikke synker. Rapporten viser at antall isbjørner har steget siden 2005, til tross for at sommer-sjøisen i 2018 var på et lavt nivå. I denne studien sier hun at folket i Nunavut «ikke ser sultende, desperate bjørner – tvert imot», og konkluderer med:

«Det er svært lite bevis som støtter teorien om at isbjørnen er truet med utryddelse av klimaendringer.»

Crockford mener at observasjonene av sunne, feite isbjørner viser at klimaindustrien har dumma seg ut. Rundt to tredjedeler av verdens isbjørner befinner seg i Canada, og på bakgrunn av observasjonene bestemte Komiteen for utryddelsesfare (COSEWIC) i 2018 å opprettholde statusen på isbjørn som en art av «spesiell bekymring» i stedet for å oppgradere den til «truet». Det var da heller ikke klimaendringer som gjorde isbjørnen til en utsatt art. Det var det menneskelig jakt som gjorde.

Det er vanskelig å telle isbjørner, men likevel er tallene klare

U.S. Geological Survey beregnet at den globale isbjørnpopulasjonen lå på 24.500 i 2005. I 2015 ble den beregnet til 26.000 dyr, (med usikkerhet mellom 22.000 og 31.000). Data publisert i 2018 viser imidlertid at antallet har steget til 29.500 – med en stor usikkerhetsmargin.

Dette er uansett svært langt fra spådommene om at det bare skulle være 7.500 isbjørner igjen i verden i følge klimaindustrien. Det har heller ikke vært observert en prosentvis økning av isbjørner som dør av sult sammenlignet med 1980-tallet, til tross for alle skemmebildene som har gått viralt på nettet i to tiår nå.

Naturligvis er det ikke vanskelig å finne isbjørner som dør av sult med en så stor populasjon. Alle rovdyr som er uheldige, skadet, syke, eller for gamle til å jakte, dør av sult til slutt. Sånn er dessverre naturen. Dette skaper naturligvis et grunnlag for å ta helt hjerteskjærende bilder, men bildene beviser ingenting om global oppvarming – de er bare veldig kjekke å utnytte for den kyniske klimaindustrien som melker penger av folk.

National Geographic med klimapropaganda-blunder

Til tross for disse velkjente og lett tilgjengelige faktaopplysningene, slapp ærverdige National Geographic dokumentaren «This is what climate change looks like» så sent som i desember 2017. Filmen ble laget av fotograf Paul Nicklen og Cristina Mittermeier som jobber for National Geographic, men også er klimaaktivist, direktør og med-grunnlegger i SeaLegacy, en nonprofit-organisasjon som jobber for å beskytte havene.

Dette skamløse propagandainnslaget viser en svært medtatt isbjørn som er i ferd med å dø av sult, og siden den kom fra en såpass seriøs aktør som National Geographic, gikk den viralt og fungerer fortsatt som et bevis på at menneskeskapt global oppvarming truer naturen og planeten. Den gule firkanten ville vel ikke lyve om noe sånt? Men løgn var det, som så mye annet fra klimahysterikerne.

National Geographic feilberegnet imidlertid kraften i frie media og fri informasjonsflyt på nettet. Klima-doktrinene er i ferd med å undergraves av observerbare resultater, og filmen mottok så mye kritikk, at National Geographic til slutt ble presset til å utstede en formell, offentlig og ydmykende unnskyldning for å spre feilinformasjon. Denne unnskyldningen er ikke lett å finne, men du kan lese den her.

Isbjørn-problematikken står som et symbol for noe større:

Isbjørn-bløffen viser hvordan den gigantiske og mektige klimaindustrien systematisk villeder publikum med propaganda, påstander og desinformasjon. Og når disse løgnene blir avslørt, gjør de ingenting for å markedsføre sine synder. De gjemmer dem vekk, unngår å publisere eller spre dem, og fortsetter med klimahysteriet som før. Det ser vi også av beklagelsen fra National Geographic:

«Editor’s Note: National Geographic went too far in drawing a definitive connection between climate change and a particular starving polar bear in the opening caption of our December 2017 video about the animal. We said, “This is what climate change looks like.” While science has established that there is a strong connection between melting sea ice and polar bears dying off, there is no way to know for certain why this bear was on the verge of death. Above is an updated version of the video.»

Men det blir feil på feil:

«Science has NOT established that there is a strong connection between melting sea ice and polar bears dying off.»

Faktisk har ekte vitenskap bevist at det ikke finnes noen slik sammenheng. Den har til og med slått fast at isbjørner ikke dør ut, men trives og øker i antall. Det vil bare ikke National Geographic ta inn over seg, fordi denne tidligere så vitenskapsorienterte bautaen er infiltrert av klimaaktivister, som skyr ingen midler for å spre  budskapet om klimakrise. Som vi ser.

Nøyaktig det samme skjer med norske media, og da i særdeleshet Aftenposten, som fremstår som et menighetsblad for mektige Zero og klimaindustrien i Norge, som nå melker penger ut av skattebetalerne gjennom hundrevis av milliarder i subsidier samt raskt økende strømregninger. De store mediehusene uttrykker knapt et pip av skepsis mot denne agendaen og lobbyen bak. Til tross for at klimalobbyen beviselig har tatt 100 % feil gjennom 20 år, lever av pengeflommen fra det offentlige, og kanskje er i ferd med å gjennomføre historiens største og mest lukrative svindel. Normale journalister burde luktet blod forlengst, i stedet logrer de med halen.

Det finnes ingen klimakrise og CO₂ er ikke forurensing. Hele grunnlaget er fiksjon

Man kan diskutere seg blå med klimahysterikere, og de mangler aldri tonnevis av «dokumentasjon» og bestillingsforskning for å «bevise» at de har rett. Men det er bortkastet tid å diskutere på det premisset. Klimaindustrien misbruker vitenskap til å hamre gjennom løgnen om at 97 % av alle klimaforskere er enige, og menneskeskapt global oppvarming er menneskehetens største trussel. Det er løgn. Og hvordan vet vi at det er løgn?

Fordi klimaforskere driver med fremtidsempiri, og har tatt feil hele tiden.

De forsker frem resultatene de får betalt for å finne, og ut fra de resultatene skaper de modeller som viser hvordan klimaet vil utvikle seg i fremtiden. Helt frem til 2100 faktisk. Dette er ikke bare uvitenskapelig, det er rett og slett absurd. Sinnsykt. Og hvor sinnsykt det er, finner du hvis du sammenligner deres spådommer for 20 år siden, med dagens observerbare fakta:

Oppvarmingen er helt innenfor naturlige svingninger,  har stoppet opp, og viser nå synkende trend de siste årene. Havet stiger ikke. Isen på polene viser tegn til økning. Golfstrømmen fungerer som før. Isbreene er ikke borte. Det finnes ingen klimaflyktninger. Og isbjørnen har det bedre enn før. Dette er observerte resultater. Og observasjon falsifiserer enhver teori, fremskriving, spådom eller påstand. Klimaindustrien tar feil, og den har tatt feil hele tiden. Så hvorfor høre på dem?