Islam blir stadig mer synlig i Europa. Det skyldes ikke bare at antallet muslimer er stigende, men heller at høytidene tar over i det offentlige rom. Da Green Lane Mosque startet med «Eid in the park» i 2012 var det 12.000 muslimer som deltok. I 2017 var det blitt ni ganger så mange. Ikke fordi det er blitt ni ganger flere muslimer i Birmingham, men fordi de føler seg mer komfortable med å uttrykke sin religion offentlig.

“This celebration is one of the most important in the Islamic religious calendar and it’s an opportunity for us all to come together in peace and unity,” sa en talsperson for moskéen.

Det spørs vel om det ikke også oppfattes som en styrkedemonstrasjon. Både av muslimene selv, og ikke minst britene. Denne samlingen skal ha vært den største i Europa.

Vi har sett det samme i andre europeiske land hvor man har begynt å feire ramadan med langbord i gatene.

Ramadan-feriring i Køln

Hva tenkte de – ikke-muslimene – om det nye fellesskapet hvor de blir satt utenfor?

Politikerne oppmuntrer så godt de kan.  Her er det velgere å hente! De som venter på tilsvarende postere med God Jul på bør ikke holde pusten.

Birmingham er Storbritannias nest største by. Og den er sterkt segregert. Her finnes store områder hvor hvite briter ikke lenger bor.

Britene har aldri vært redde for å dele folk inn i både raser og religion når det kommer til statistikk. Det gjennomføres store folketellinger hvert 10. år, såkalte Census. Vi kan derfor se at i 2001 Census så var det 70% hvite i Birmingham og at de i 2011 var redusert til 57%. Ettersom segregeringstakten øker i engelske byer, så kan vi allerede anta at hvite briter i 2017 allerede er minoritet i Birmingham. Det ville være overraskende hvis ikke neste Census i 2021 viser under 45%.

Hvis man vil forstå litt mer om hvorfor segregeringen øker i hastighet, så anbefales det å lese den offentlige rapporten The Casey Review – om ubehagelige sannheter om integrering og segregering.

Segregeringen påvirker også politikken i spesielt stor grad i Storbritannia hvor det er vinneren av hver valgkrets som blir valgt til parlamentsmedlem. Her er det ingen utjevningsmandater. Når man derfor har store lokalmiljøer med muslimer som i overveiende grad stemmer Labour, så er vinnerne gitt.

Denne boken anbefales også. Skrevet av redaktøren i en lokalavis i Dewsbury (nei, han kunne ikke bli boende der):

Her forstår man hva lokalsamfunnene støter på når islam inntar byene.

I boken beskrives trinn for trinn hvordan segregeringen foregår. Helt fra glass som graves ned i bakken på den lokale rugbybanen, biler som ripes opp, ruter som knuses, narkotikasalget, volden, sex-groomingen og alt det andre som følger med. Helt til de siste hvite i gaten blir tilbudt cash for å flytte (gjerne etterfulgt av trusler).

Det er for mange vanskelig å se for seg at det samme kan skje i Norge. Men igjen, vi ligger bare lenger etter i segregeringsløypa. Det begynte ikke med 106.000 muslimer som feiret Eid som en demonstrasjon i parken i Birmingham heller. Da de første kom trodde man at det var et tegn på flerkultur. Men det som blir igjen er monokulturen islam.

Birminghammail