Olav Moen Venstresiden møter ethvert kutt i statsbudsjettet med at det tar penger fra de svake og gir til de rike. Det er snedig ordbruk. De svake får mindre, og de rike får beholde mer. Men det man bør diskutere er smålige kutt til svake og at det fortsatt pøses ut penger til formål som hadde hatt godt av å klare seg selv: som pressestøtten, integrering, trossamfunn eller likestillingsombud. Denne pengestrømmen skaper en kunstig offentlighet som er skadelig for et vitalt samfunn.
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
