At den postfaktuelle tilstanden skulle innebære en krise for demokratiet, slik mange hevder, er å snu saken på hodet. Det er de herskende eliter som befinner seg i krise, en maktkrise. Og det av to viktige grunner. For det første besitter ikke elitene noen privilegert faktakunnskap og sann innsikt om samfunnet. Det er et tilranet privilegium og en ren hersketeknikk. For det andre representerer det folkelige opprøret ikke en svekkelse av demokratiet, men en styrkelse av det.