Når morgendagens historikere før eller senere skal prøve å forstå hvorfor de europeiske velferdsstatene opprettholdt den selvskadende asylsvindelen så lenge, vil de formodentlig finne at offentligheten ofte valgte å se en annen vei idet tegnene på at noe var galt ble overtydelige. En av de store absurditetene man lever med, er at personer som angivelig […]

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.