Når tegnere blir truet på livet for harmløsheter, er det deler av omgivelsene – eksempelvis professor Helge Rønning – som retter pekefingeren mot tegnerne. Hvorfor gjør de det? Er det fordi sekstiåtterne endte opp som trygghetssøkende maktpersoner? Fordi de hater sitt opphav? Eller fordi de ikke ser det de ser?
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
