Intet land har så mange NGO’er som Israel. Svært mange av dem arbeider offisielt for palestinerne, men med en agenda som gjør dem anti-israelske. De finansieres av utenlandske regjeringer. Noen av de største bidragsyterne er de nordiske land. Pressen i disse landene stiller ikke kritiske spørsmål ved pengebruken og agendaen. I stedet for å bidra til løsninger kan det se ut som om NGO’ene bidrar til konflikt. Når man stakkarsliggjør palestinerne nevnes ikke den internasjonale støtten. Mangel på kritikk gjør at mer aktivistiske, radikale bevegelser har fritt spillerom. NGO’ene som arbeider med menneskerettigheter støtter i praksis arbeidet til Boikott, desinvestment og sanksjonsbevegelsen. Europeiske regjeringer og medier later som de ikke forstår sammenhengen. Det gjør israelerne.