Hans Rustad Milde død du hvis skjønnhet er en smerte du hvis kjærlighet er grusom du hvis glede er en angst Milde død du hvis hender ener meg med nattens jord denne glede som jeg knapt fornemmer du hvis ånde er en skjelven gjennom vannets feberglans Du som i den hvite time smelter jordens bløte skygger inn […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
