Lars Vilks fortsetter sin flanerende kunst om en turbankledt mann han kaller profeten, som dukker opp i alle mulige sammenheng. Hvem vet hva som har gitt opphav til de ulike suraer. Vilks lar fantasien surre: kanskje han datt innom en gay bar? Vilks kunst er vaksinasjon mot fanatisme. Hvis europeiske samfunn overtar gravalvoret overfor religion, […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.