Jeg vokste opp i Gerhardsens etterkrigs-Norge i en helt vanlig, borgerlig familie. Ingen vi kjente hadde vært helter under krigsårene, og heller ikke visste vi barna om noen i nærmiljøet som hadde sviktet eller endatil sveket. De fleste familier var slik, med hverken høye fjell eller dype daler. Som gutt leste jeg uvanlig mye om […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
