Hans Rustad Til Mamma Det hender at jeg venter på deg. Jeg og min tretthet, mitt tomme begjær etter noe helt annet enn dette mitt liv. Og du kommer. Har bestandig kommet, du. Et gardin har rørt seg i vinden, en duft som av regn har minnet meg om min barndom. Lave stemmer fra gaten har nådd […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
