Hans Rustad 
Globalisering er et økonomisk system der kapitalen ble løsrevet fra nasjonalstaten og bedriftene ble flyttet dit det var mest lønnsomt, slik at arbeidsplassene i gamlelandet forsvant. I USA førte det til nedleggelse av 5 millioner arbeidsplasser.
De som sto for nedleggelsene – politikere og rikfolk – tjente så mye at de ble helt uimottagelige for arbeidernes kår. Siden Kina ble medlem av WTO i 2001, har amerikanske arbeideres lønninger gått opp 5 dollar – i året. Også i Norge har reallønnen for vanlige folk stått stille i ti år. Det er det samme systemet.
Trump finner seg ikke i at befolkningen utarmes og en elite blir rikere enn noen gang. Det finnes en logisk konsekvens i at flertallet av disse stemmer og donerer til Demokratene. Bak svada om de svake var Demokratene for frihandel forstått som den sterkestes rett, dvs. Kina. Demokratene og Big Tech inngikk et partnerskap med det kinesiske kommunistpartiet.
Med Trumps comeback er det slutt på alliansen. Big Tech flytter hjem. Heller ikke Vietnam og Mexico duger. Trump ser på handelsbalansen. Han finner seg ikke i at utlendinger drar fordel av USAs lave tolltariffer.
Land som Japan og Sør-Korea eksporterer millioner av biler til USA, men slipper nesten ingen amerikanske inn på sine markeder. De er allierte, men oppfører seg som fiender. Nå er det slutt. Trump vil som et minimum at tollen er noenlunde lik på begge sider. En utjevning.
Begge disse landene vil bli tvunget til å bite i det sure eplet. Det er verre med Kina. De står for en rovdyrkapitalisme hvor alt er tillatt.
Det vil Europa helst ikke snakke om, men de er i ferd med å falle ned i Kinas fang. Som det ble sagt på radio torsdag: Europas bilindustri er i knestående, av flere årsaker. De viktigste årsakene er kinesisk konkurranse og grønt skifte. Begge tar knekken på europeisk bilindustri. Men europeerne opptrer som om økonomiske tyngdelover ikke finnes. Når de våkner, er det for sent.
Trump representerer derfor en gyllen sjanse. Men i stedet for å ta den, bruker europeiske ledere tariffene til å hisse til hat mot Trumps USA. Mediene benytter enhver anledning til å hisse opp opinionen som nå tror at Trump er ute etter å destabilisere «den liberale verdensorden» som USA selv opprettet etter krigen.
Mediene nekter å forholde seg til at Trump gjør det amerikanerne vil: ta tilbake landet sitt. Politikere som Jens Stoltenberg lar seg friste til å spille på Amerika-hatet ved å si at alle blir tapere på handelskrig og «noe lignende har vi ikke sett siden 1930-årene».
USAs velstand ble bygget på tolltariffer. De hadde tollbarrierer i 150 år. I 1971 avskaffet Nixon gullstandarden, og siden har USAs handelsbalanse med utlandet vært skjev i en grad som i dag truer USAs status som supermakt.
Dette vet selvsagt Stoltenberg. Hvis USA fortsetter å bruke penger som en full sjømann, er det ikke langt igjen til stupet: Da er det slutt på dollarens rolle som reservevaluta og slutt på rollen som supermakt.
Men han sier det ikke. Han uttrykker ingen forståelse for USAs situasjon, men hiver ved på USA-bålet.
Det forteller alt om hvem Stoltenberg er som menneske og politiker.
Hard-dataene er ubønnhørlige: Siden 1974 har USA akkumulert et handelsunderskudd på 25.000 milliarder dollar. Eller mer enn ti oljefond.
USA har betalt underskuddet ved å trykke penger, slik at statsgjelden nå har passert 36.000 milliarder dollar. Statsbudsjettet gjøres opp med et underskudd på 2000 milliarder dollar i året. Ikke noe land kan leve med en slik ødselhet.
Demokratenes oppskrift er å la humla suse. Deres uansvarlighet er en grunn til at flere store selskaper har vendt seg til Trump og bedt om godt vær.
Men gammel vane er vond å vende: En ny bok heter «The Lords of Easy Money». Folk med penger har innkassert store gevinster på Wall Street, selv om vanlige folk ikke har fått endene til å møtes. Lettjente penger sier man ikke nei til uten videre. Men Bidens politikk har vært så katastrofal at det er vanskelig å lukke øynene for at det var hva Steve Bannon har kalt «managed decline». Man blir rik på at nasjonen går til grunne.
Trump vil skape en ny velstand som bygger på folkets produktivitet. Han vil senke skattene og la utlendingene betale for skjevhetene. For amerikanerne høres det fornuftig ut.
Trump vil ha en velstand som omfatter alle, ikke bare de øverste prosentene. Demokratene skattla vanlige folk. Trump vil gjøre skattekutt permanent. Derfor reduserer han byråkratiet.
Dette er Trumps økonomiske revolusjon. Hvis han lykkes, vil den representere en uimotståelig fristelse for europeere som dukkes på samme måte som Middle America.
Støres strømpolitikk er en hån mot ordet sosialdemokrati.
Disse gutta vil heller ha krig.
Det er riktig at de utfordrer Russland og Trump, men på en helt annen måte enn de selv tror. De har sett seg blind på sin egen moralske overlegenhet.
Kina har i dag en industrikapasitet som er tre ganger større enn USAs. Under annen verdenskrig var det USA som var i denne posisjonen, og som gjorde at USA vant krigen. Nå er det Kina som har overtaket. USA er det eneste landet som har kapasitet til å ta opp konkurransen. Men da må «huset» beskikkes, fra topp til bunn.
Europa er mest opptatt av å rive ned Trump. Det er en viss konsekvens i det. De identifiserte seg med Biden, som rev ned USA.
Stort mer selvdestruktiv politikk er det ikke mulig å føre.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
