Helt siden 1976 har vårt statlige oljeselskap Norol og Statoil vært fokusert og dedikert på å bore dype hull i bakken for å pumpe opp gass og olje som hele verden trenger. Målet var å gjøre både staten og oljeselskapet søkkrikt, og ha investeringsmidler til å finne enda mer olje og gass. Men i 2018 ble selskapet omdøpt til Equinor, for å markere overgangen til et bredt energiselskap, med satsing på fornybar energi. Men her skulle det ikke satses på jordvarme gjennom å bore dype hull i bakken, som selskapet er verdensmester i. I stedet skulle det satses på vindkraft, som selskapet hadde null peiling på. Det paradokset er verdt en studie.
Siden 2018 har det ikke manglet på «store visjoner og hårete mål» rundt grønt dilldall, i saueflokk og følge med andre europeiske oljeselskap. Selv British Petroleum ble med på hypen og døpte seg om til «Beyond Petroleum» så de kunne beholde BP-forkortelsen. Her skulle jorden og klimaet reddes! I juni 2021 la Equinor også frem en oppdatert strategi for å akselerere selskapets omstilling til det grønne skiftet.
På selskapets kapitalmarkedsdag (CMD) i 2021 leverte nemlig Equinor-ledelsen en plan med overordnet mål om å bli et netto null-selskap innen 2050. I tråd med politiske føringer, og uten protester. Innen 2030 satte selskapet mål om at fornybar energi og lavkarbonløsninger skulle utgjøre over 50 % av de brutto årlige investeringene, og alle bare «wow!». Unntatt Document-redaksjonen, for her driver man med ekte analyse.
Det er nemlig ett stort problem med disse åtte årene med «satsing» fra Equinor: Ingen spurte om dette var realistisk mulig. Ingen spurte om dette virkelig var lønnsomt, realistisk, lurt, ansvarlig og samfunnsnyttig. Og ingen la frem en objektiv og grundig risikoanalyse. Vi har i hvert fall ikke kunnet finne noen slik, og Equinor har ikke evnet å gi oss noe sånt. Litt pussig når man risikerer milliarder, fremtiden og samfunnet.
Mye prat, mål og løfter. Ingen resulater
Det har imidlertid strømmet på med løfter, visjoner, planer og mål fra Equinors hovedkontor siden 2018, og både statlige subsidier og særbehandling er blitt lovet og levert – men den store «omstillingen» er vanskelig å få øye på. Og åtte år bak Document-redaksjonen har utrolig nok NRK også begynt å legge merke til fenomenet: De har brukt noen av sine 8 milliarder kroner til å gjøre en undersøkelse som konkluderer med at «fornybart» bare utgjør 0,8 prosent av Equinors energiproduksjon. Og alle er dønn overrasket.
NRKs artikkel avslører at snittet av befolkningen trodde andelen «fornybart» hos Equinor lå på rundt 30 prosent. Det trodde ingen av Documents lesere – men det avslører hva tsunamien av klimapropaganda faktisk gjør med hodet til folk. De som bare forholder seg til mainstream media, er overbevist om at «grønt skifte» går på skinner fordi aktører som NRK forteller folk dette hver dag. Og det er ikke sant. Det finnes ikke noe grønt skifte der ute. Ingen energiomstilling er i gang. Fordi det aldri var mulig med dagens teknologi, energibehov, ressurser og økonomi. Det er et politisk fantasifoster.
Klimaboblen punkterte rundt 2022, og siden da har samtlige PR-avdelinger for energiselskap løpt om kapp for å tilpasse kartet til terrenget og redde stumpene. Det er intet mindre enn latterlig å se hvordan NRK får Equinors kommunikasjonssjef Jannik Lindbæk til å se ut som styrets egen «Komiske Ali». Alt som er igjen, er floskler og PR-pjatt.
Det har vi aldri sagt, dessuten er det lenge siden vi sa det!
Bare fem år etter den store klima-strategien er nemlig ikke Equinor lenger så dedikert til «grønt skifte» og «energiomstillingen». I stedet lover Equinor at de skal være en «pålitelig energileverandør» til EU. Og dét er noe ganske annet. Det betyr (som NRK skremt påpeker) mer olje og gass, og tilbake til business som lønner seg – i en helt sømløs metamorfose vekk fra alt som var viktig i 2021. Ikke at Equinor har noe valg: Uten fossil energi fra Norge kommer hele EU til å kollapse – og Arbeiderparti-regjeringen trenger alltid mer oljemilliarder å sløse bort.
I praksis dedikerte Equinor seg til samme blåkopi av «fremtiden» som politiske partier og klimaaktivister: Her skulle det blir omstilling for alle penga! Det skulle investeres stadig tyngre i fornybar energi og lavkarbon, og utvikles verdiløse «verdikjeder» i «lavkarbonmarkeder» som CCS. Og alt gjenspeilte nøyaktig det som saueflokken av politikere forlangte for å dele ut milliarder i subsidier, særfordeler og incentiver.
Equinor-styret avviklet i praksis selskapet som et kommersielt petroleums-selskap basert på sunn kapitalisme, og omgjorde det til en politisk miljøorganisasjon. En forlenget arm av Stortinget, og verktøy for å «redde kloden». Fordi alle andre gjorde det, og fordi det var tidsriktig. Men spørsmålet er: Trodde de på det selv? Var virkelig alle som satt i styrerommet i Equinor så lettlurte? Eller var det bare et spill for galleriet fordi klimahysteriet ikke ga dem noen alternativer, og dessuten ville det vanke milliarder i subsidier?
Det skal vi snakke om i del to av denne artikkelen. For også Document-redaksjonen har nemlig snakket med Equinor, og overfor våre kritiske spørsmål var de utrolig lite snakkesalige.
