Macron sier at de som har ødelagt, må erstatte skadene. Men han sier ikke noe om hvordan det skal skje. Pøbel ødela eiendom og varer for hundrevis av millioner euro, og det skjedde i mange byer og over lang tid. Tilbake står ødelagte butikker og nedbrente biler. Hvordan skulle en inndriving se ut?
Macron lot ikke til å forstå, eller lot som han ikke forsto, ødeleggelsene.
«Hvorfor brenne ned rådhuset i Limoges, turistkontoret i Lyon, storme rådhuset i Marseille eller angripe prefektens residens i Bordeaux? Hvordan kan de gå så langt? Ingenting rettferdiggjør det, ingenting forklarer det, ingenting unnskylder det. Vi føler alle sinne og skam i kveld. Det er uutholdelig å se gatene i byene våre så ødelagt,» spurte han.
Folk ser ødeleggelseslysten. De har møtt den på gateplan.
Macron snakket også som om opprøret fortsatt handler om protester mot forholdene i skolen, lenge etter at det ble snakk om vandalisering.
Han klaget over at politiet ikke hadde varslet. Selv har han vært helt fraværende i en hel måned. Det virker ikke spesielt overbevisende å skulle fordele skyld nå.
Opprøret har spredt seg til flere italienske byer, først og fremst Milano, der politi og demonstranter barket sammen.
Meloni har innkalt til ekstraordinært regjeringsmøte.
Den franske uroen er i ferd med å spre seg til hele Europa.
Meloni satte fingeren på problemet i en post på sosiale medier:
«Å demonstrere er en rettighet. Å sette byene våre i brann, er det derimot ikke», skrev hun, og nevnte «hooliganer som utnytter demonstrasjoner til å skape kaos, angripe dem som har ansvar for å ivareta sikkerheten og holde hele byer som gisler».
Hvis protestene begynte med skoleelever, har den nå utartet til et opprør, og hvis det ikke stanses, risikerer det å spre seg og bli til noe langt mer alvorlig.
